Verdivurdering av Norwegian Air Shuttle ASA
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/140212Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Den 1. januar 2010 var aksjekursen til Norwegian Air Shuttle ASA (Norwegian) NOK 115.
P/B- forholdet var 2,33 noe som indikerer at markedet verdsatte aksjen mer enn dobbelt så
høyt som regnskaps- og aksjelovens bestemmelser tillater. Har markedet priset aksjen
korrekt? Dette var utgangspunktet for problemstillingen vi har forsøkt å gi et svar på i denne
bacheloroppgaven gjennomført ved Handelshøgskolen i Bodø.
Problemstillingen i vår oppgaver er som følger: "Hva er verdien av Norwegian Air Shuttle
den 1. 1.10?"
I denne verdsettelsesprosessen har vi benyttet diskontert kontantstrømmetoden, DCF-metoden,
for å gi et estimat på hva som er korrekt verdi av aksjen per 1.1.10. Metoden
innebærer at vi estimerer fremtidige kontantstrømmer i en beregningsperiode, diskontert til
nåverdi med en diskonteringssats som reflekterer avkastningskravet, og legger til nåverdi en
av terminalverdien. Terminalverdien er beregnet fra et normalisert resultat basert på evig
vekst på 2,5 %. Dette tilsvarer inflasjonsmålet man styrer mot i Norge. Vi forutsetter derfor en
realvekst på 0 % i terminalperioden.
Nåverdien av de summerte kontant strømmene fratrekkes rentebærende gjeld. Vi får da
kontantstrømmen til egenkapitalen. Dividerer man nevnte størrelse med antall utestående
aksjer, får vi en aksjekurs som er basert på de forutsetninger og antagelser som vi har lagt til
grunn for fremtidig verdiskapning. Vi også foretatt en verdsettelse etter P/E- metoden for
bedre å kunne vurdere om vi har lagt rimelige antagelser og forutsetninger til grunn i
verdsettelsen etter DCF - metoden.
Vi fant at aksjekursen den 1.1.10 lå noe lavere enn våre estimater. Vårt estimat tilsier en pris
på 133 NOK. Dette er ikke mer enn 15 % over markedets vurdering, slik at vi kan ikke uten
videre si at kursen vil bevege seg oppover. PIE- modellen gir allikevel støtte til at aksjen
kanskje var lavt priset i markedet. Vi antar derfor at aksjekursen vil stige noe på lang sikt.
Verdsettelsesprosessen trekker veksler på de aller fleste fagområder innenfor bachelorstudiet i
regnskap og økonomistyring. Årsaken er at estimatet av de fremtidige kontantstrømmene er
forankret i en analyse av makroøkonomiske, bransjemessige og virksomhetsrelaterte forhold.
Av den grunn må man benytte kunnskaper fra både økonomi- strategi og organisasjonsfag.
Vi har funnet at flybransjen er en kapitalintensiv bransje som gir relativt små driftsmarginer.
Lavprisselskaper, som Norwegian, forsøker langt på vei å la ekstra fortjeneste komme
kundene til gode gjennom å tilby lavere priser. Virksomheten er tro mot en
kostnadslederstrategi, og det er trolig en av årsakene til at Norwegian har opplevd stor suksess
i en bransje preget av hard konkurranse. Man har klart å bygge en virksomhetskultur som
støtter opp under denne strategien og resultatet er økt verdi for kundene.
Norwegian har de senere årene startet med telefoni på sine fly, samt banktjenester. Det vi ser
er sannsynligvis en dreining fra ren kostnadslederstrategi mot det Porter kaller differensiering
med kostnadsfordel. Motivet er å gjøre det enklere å kjøpe billetter hos Norwegian samt at
man skal kunne benytte flytiden konstruktivt - enten til jobb eller underholdning. Det kan
tenkes at det er på slike tilleggstjenester at man i fremtiden vil tjene penger, men
kjernevirksomheten er fremdeles persontrafikk i luften.
Vi oppfatter Norwegian som en effektiv og besluttsom organisasjon med fornuftig tilnærming
til konkurransesituasjonen. Virksomheten vil kunne generere positive kontantstrømmer på
sikt, men vi har funnet at de første fem årene gir netto utgående kontantstrømmer. Dette er et
resultat av at virksomheten skal gjennomføre store investeringer i forbindelse med utvidelse
av flyflåten. Det er store beløp som skal investeres, men historien viser at Norwegians ledelse
har hatt en god balanse mellom vekst og lønnsomhet. Det gir oss et optimistisk syn på vegne
av selskapet til tross for små marginer og en høy risikoeksponering mot spesielt valutakurs er
og oljepriser.
Oppgaven bygger på bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. De kvantitative
metodene knytter seg til analyser av virksomhetens finansielle resultater i tillegg til statistiske
beregninger av elementer som inngår i fastsettelsen av avkastningskravet. De kvalitative
metodene er dokumentstudier av makroøkonomiske, bransjemessige og virksomhetsrelaterte
forhold. Hensikten har vært å gi et best mulig bilde av hvilke forhold som vil påvirke
lønnsomheten i fremtiden. Litteraturstudiene har gitt oss modeller og teorier som sikrer at
verdsettelsen bygger på velprøvde og aksepterte metoder.
Beskrivelse
Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010