Bruttoanbud for rutebiltransporten i Nordland : vil Nordland Fylkeskommunes mål kunne innfries

Abstract

Denne rapporten har tatt for seg Nordland fylkeskommunes valg og diskusjoner vedrørende konkurranseutsetting av rutebiltransporten. I forbindelse med konkurranseutsettelsen har fylkeskommunen valgt å bruke bruttoanbud som kjøps- og kontraktsform. Tema for oppgaven er: Bruttoanbud for rutebiltransporten i Nordland; Vil Nordland Fylkeskommunes mål kunne innfries. Hovedmålsettingen til Nordland fylkeskommune med konkurranseutsettingen av rutebiltransporten var å redusere fylkeskommunens nettokostnader ved rutebiltransporten med inntil 10 %, noe som vil utgjøre ca 20 mill. kr årlig. Fylkeskommunen ønsket videre å fokusere på transportkvalitet for publikum ved at brukerne og deres behov settes i sentrum, samt at det oppnås en effektivisering som gir mer samferdsel per krone. Begrunnelsen for å velge bruttoanbud som kjøps- og kontraktsform var blant annet at det åpnet for sterkere politisk styring av markedsaktiviteten som eksempelvis takster, rabattordninger, produktutvikling, ruteplanlegging, billettinntekter (takster), terminaldrift, overordnet markedsføring, informasjon og kjøp av transporttjenester fra transportselskaper. Med bakgrunn i oppgavens tema og Nordland fylkeskommunes målsettinger med å konkurranseutsette rutebiltransporten i Nordland kom jeg frem til følgende problemstillinger: 1. Analysere Nordland Fylkeskommunes valg av anbudsform for rutebilsektoren. 2. Vil Nordland Fylkeskommunes målsetninger ved konkurranseutsetingen av rutebiltransporten i Nordland bli innfridd. Teoridelen av oppgaven drøfter relevante lover og aktuell EU- forordning, dernest blir forskjellige auksjonsformer samt aktuelle kontrakt og kjøpsformer innenfor rutebiltransporten presentert og drøftet. I tillegg drøftes kort brutto og nettokontrakter, samt mulige fordelingsvirkninger som følge av konkurranse innenfor den fylkeskommunale rutebiltransporten. Videre er alle vedtak og saksutredninger som er relevant i forbindelse med Nordland fylkeskommunes behandling av konkurranseutsettingen av rutebiltransporten siden 2001 og frem til i dag (2008) presentert og drøftet. Deretter er nevnte problemstillinger drøftet i forhold til anvendt teori og litteratur. Følgende funn og konklusjoner fremkommer: 1. Nordland fylkeskommune var ikke isolert sett tvungen til å innføre anbud som følge av konkurranseutsettingen av rutebiltransporten. Fylkeskommunens valg av bruttoanbud medførte imidlertid at anbud måtte anvendes. 2. Anbudet på Ytre Helgeland ga ikke en besparelse på 8 mill. kr første driftsår, noe som for øvrig var forutsetningen for fylkestingets valg vedrørende konkurranseutsetting av rutebiltransporten i Nordland. 3. Det at Nordland fylkeskommune har brukt høy reguleringsgrad ved at ansatte får sikret og forbedret sine betingelser i forbindelse med konkurranseutsettingen av rutebiltransporten medfører økte kostnader for fylkeskommunen, noe som igjen bidrar til lavere økonomiske besparelse enn forutsatt. Ansattes belastning som følge av konkurranseutsettingen er betydelig redusert som følge ovennevnte. 4. Den økonomiske besparelsen som fylkestinget forutsatte i forbindelse med innføring av anbud innenfor rutebiltransporten vil ikke kunne innfries. 5. Busspassasjerene i de anbudsutsatte ruteområdene har fått 20 % billigere billetter som følge av konkurranseutsettingen, i tillegg benyttes nye busser. 6. Kostnadene ved krav om strenge miljøkrav til nye busser har sannsynligvis medført lavere passasjerkomfort og høyere kostnader for fylkeskommunen. 7. Det er knyttet usikkerhet til om bruttoanbud vil gi økonomisk besparelse på lang sikt. 8. Det er knyttet usikkerhet til om bruttoanbud vil gi økonomisk besparelse på lang sikt. 9. Nordland fylkeskommune har en atypisk inntektsutvikling i forhold til landsgjennomsnittet av fylkeskommunene. I Nordland fylkeskommune har inntektsutviklingen vært på 0,57 % fra 2006 til 2008, mens landsgjennomsnittet har vært på 13,8 % samme periode. Kostnadsutviklingen for rutebilsektoren i Nordland har i perioden 2005 til 2007 vært på 18,46 %. 10. I sum vil nevnte funn og konklusjoner ha forskjellige fordelingsmessige virkninger. Så langt har ikke konkurranseutsettingen av rutebiltransporten bidratt til betydelige (forventede) økonomiske besparelser for Nordland fylkeskommune. Mye tyder på at de ansatte (sjåførene) ikke har blitt skadelidende som følge av konkurranseutsettingen, heller tvert i mot ved at de er sikret arbeid som følge av høy reguleringsgrad og anvendelse av reglene for virksomhetsoverdragelse for de ansatte. I tillegg har fylkeskommunen tilsluttet seg bransjeavtalen som gir høyere lønn for de ansatte, dog forskjellig lønn frem til 2012. Konkurranseutsettingen har også bidratt til at det er blitt innkjøpt nye busser med strenge miljøkrav (Euro5). Passasjerkomforten oppfattes av enkelte som dårligere enn tidligere. Reisekostnadene for de reisende er som følge av konkurranseutsettingen (bruttoanbud) redusert med 20 %. I forbindelse med konkurranseutsettingen er det lagt opp til flere bestillingsruter der det er lavt passasjergrunnlag, dette oppfattes som et dårligere tilbud fra enkelte brukere. Om trafikkselskapene som følge av konkurranseutsettingen vil kunne ha samme økonomiske avkastning fra sin bussvirksomhet som tidligere har jeg ikke drøftet inngående, men det kan synes som om kostnadsøkningen innenfor bransjen i større grad må inndekkes gjennom effektivisering og lavere avkastning. Å gjøre bastante konklusjoner vedrørende de fordelingsmessige virkninger er på nåværende tidspunkt vanskelig å gjøre, dette på grunn av at man har for liten erfaring med konkurranseutsettingen av rutebiltransporten i Nordland. Jeg mener i denne oppgaven å ha belyst mulige fordelingsvirkninger så langt i den pågående konkurranseprosessen (rutebiltransporten) i Nordland.