| dc.description.abstract | Følgende oppgave er en casestudie av Morsaprosjektet. Morsaprosjektet er et samarbeid som ble
startet i 1999 som et interkommunalt prosjekt om å redde Vansjø- Hobølvassdraget i Østfold og
Akershus fra overgjødslingsproblematikk og oppblomstring av giftige alger. Vassdraget går
gjennom 7 ulike kommune, det er Enebakk og Ski i Akershus fylke og Hobøl, Våler, Råde, Rygge
og Moss kommuner i Østfold. Spydeberg ble også etter hvert med i prosjektet. Det hadde siden
1970- tallet vært forsøk på samarbeid om bærekraftig forvaltning av vassdraget, men konflikter,
uenigheter og lite grunnlag for samhandling hadde ført til at disse forsøkene ikke resulterte i
nevneverdige resultater. Ettersom forholdene forverret seg på 1990- tallet,
forurensningsproblemene ble mer synlig og det ble økt fokus på miljøvern generelt i samfunnet,
ble det mer press på iverksetting av samarbeid. Morsaprosjektet startet opp og det ble satt mål for
prosjektet som gikk utover umiddelbare reparative tiltak. Prosjektet skulle utvikle
produksjonsmåter og driftsformer som skulle sikre bærekraftig bruk av vassdraget på lang sikt, i
tillegg til at man skulle bevare dets økosystemer, biologiske mangfold og det omliggende
kulturlandskapet.
Morsaprosjektet organiserte alle relevante kommunale og statlige forvaltningsorganer og
myndigheter, i tillegg til aktører og interessenter i og rundt vassdraget og lokalsamfunnet.
Interessenter og aktører ble organisert i ulike komiteer, grupper og styrer; som var sammensatt på
tvers av etater, fylkesmenn, fylkeskommuner, foreninger, forvaltningsorganer og
forskningsmiljøer, for å skape relasjoner og grunnlag for samarbeid mellom disse. Representasjon
og medvirkning var viktige stikkord med tanke på organiseringen. Det ble ansatt en uavhengig
prosjektleder som skulle koordinere arbeidet. Man så behovet for å bygge en felles kunnskapsbase
hvorpå handlinger og tiltak kunne settes i gang. Dette ble gjort ved hjelp av en ekstern
forskningsgruppe som foretok en tiltaksanalyse for vassdraget. Tidligere samarbeid hadde gått i
stampe på grunn av utallige ulike meninger om forurensningens natur samt hvilke tiltak som skulle
settes i gang. Det ble funnet at overforekomster av fosfor i form av avrenning fra hovedsakelig
jordbruk og avløp var hovedårsakene til de betydelige algeoppblomstringene og problemene i
vassdraget. Kunnskapen som ble utviket i tiltaksanalysen, samt gjennom senere kartleggingsarbeid
og forskningsoppdrag, ble bearbeidet i de ulike ledd av prosjektet slik at informasjonen og
kunnskapen ble gjort tilgjengelig for alle aktører og interessenter. Prosjektet ble etter hvert et pilotprosjekt for implementering av EUs rammedirektiv for vann. Det
går ut på at alle vassdrag med tilhørende nedbørsfelt skal forvaltes helhetlig, uavhengig av
politiske og administrative grenser, med mål om å få de tilbake til naturlig økologisk status.
Vanndirektivet legger stor vekt på medvirkning, at alle interessenter og aktører skal være inkludert
i alle prosesser av vassdragsforvaltningen. Implementeringen skal tilpasses hvert enkelt lands
forhold, eksisterende praksis og regelverk, og landet skal deles inn i vannregioner basert på
typologien til vannressursene. Morsaprosjektet er nå videreført som et vannområdeutvalg i henhold
til Vanndirektivet, og er organisert under Vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Vannområdeutvalg
skal oppnevnes for vassdrag under vannregionen som krever ekstra ressurser og innsats med tanke
på å nå tilbake til dets naturlige økologiske tilstand.
Oppgaven anerkjenner betydningen av den sosiale kapitalen i form av samarbeid og kollektiv
handling for Morsaprosjektets suksess, og har derfor som mål å finne ut hvordan det bygges sosial
kapital i slike miljøsamarbeid, samt hvilke verdier og avkastning man får av en slik sosial kapital.
Sosial kapital beskrives slik av Norges Forskningsråd (2005)
”Sosial kapital er både et lim som binder sammen de ulike delene av samfunnet, og som smører
samfunnsmaskineriet og som smører sammen samfunnet på tvers av ulike sektorer og ulike nivå”
Man gjør bruk av kvalitativ, fortolkende metode, og har foretatt dybdeintervjuer av 7 ulike
interessenter og aktører i og rundt Morsaprosjektet. Dette materialet danner datagrunnlaget for
oppgaven, i tillegg til sekundærdata basert på tidligere rapporter om emnet, kunnskap og
informasjon fra Morsaprosjektet, SFT, lokale og regionale myndigheter samt mediedekning i
lokale nyhetsmedier i mosseregionen.
Man legger til grunn et organisk virkelighetsbilde for oppgaven, som anerkjenner kompleksiteten i
den virkelige verden og at all form for analyse baserer seg kun på forenklinger og fortolkninger av
den virkelige verden. Oppgaven legger til grunn filosofen Whiteheads prosessfilosofi for analysen,
som tilsier at verden er i konstant endring ved at den hele tiden gjenskapes gjennom erfaringer og
kunnskap.
Man forstår derfor sosial kapital som akkumulering av erfaringsdråper som stammer fra samarbeid,
og gjenkjenner at sosiale nettverk, kommunikasjon og samhandling gjenskaper seg selv gjennom at man foretar samhandling på grunnlag av det. Habermas blir også brukt for å belyse hvordan man
skal organisere og legge til rette for kommunikasjon, for å skape en felles plattform av verdier og
kunnskap hvorpå man kan iverksette kollektiv handling. Gjensidighet, tillit og åpen tilgang for alle
gjennom kommunikasjonskanalene, peker Habermas på som kriterier for kommunikative
handlinger som skal legge til rette for kollektiv handling. Teori på sosial kapital skildrer lignende
kriterier for bygging av sosial kapital; at den må bygge på tillit, felles kunnskapsbase og
gjensidighet. Det må i tillegg foreligge en organisasjon som legger til rette for og sørger for at man
hele tiden reproduserer den sosiale kapitalen i form av kommunikasjon og samhandling.
Gjennom analysen finner man frem til at Morsprosjektets fokus på å bygge sosial kapital, gjennom
etablering av strukturer for sosiale nettverk på tvers av etater, kommuner og øvrige aktører, var
svært vellykket. Det pågående fokus på kommunikasjon, gjensidig diskusjon og konsensusbygging
basert kunnskapen skapt gjennom prosjektet; førte til at man kom til enighet om tiltak og satte de i
verk gjennom samhandling. Etter hvert som denne sosiale kapitalen ble forsterket gjennom
samhandling og debatt, fikk man et bredere grunnlag for handling. At man fokuserte på å gi
interessentene mulighet og kunnskap til å benytte egne ferdigheter og kreativitet i arbeidet for
Vansjø, førte til at man etter hvert fikk etablert prøveprosjekt og forskningsprosjekt som angikk
utvikling av nye produksjonsformer og driftsformer for jordbruket og på avløpssiden. Denne
innovasjonen gjennom samhandling skapte igjen sosial kapital, som i senere tid har smittet over i
andre sammenhenger i lokalsamfunnet. Respondentene nevner konkrete eksempler på at samarbeid
kommunene imellom, bøndene imellom og forvaltningsorganer imellom har blitt bedre, og at
samarbeidet gjennom regionrådet for mosseregionen er blitt styrket betraktelig.
Oppgaven fokuserer på nødvendigheten av å anerkjenne kompleksiteten i vassdrag og relevante
økosystemer. Morsaprosjektet har klart å bygge et forvaltningssystem på vassdragets premisser,
ikke forenklet til byråkratiske eller mekanistiske prinsipper. Kretsløpsøkonomien, som er en
grunnteori i oppgaven, bygger på anerkjennelse av at kultur (samfunn), økonomi og natur henger
sammen i gjensidig avhengige kretsløp og systemer, og beslutningsgrunnlag må derfor beherske
forvaltning av verdier i disse tre delene samtidig. Dette kan skje ved at man samordner
interessenter med ulike perspektiver og forståelse i en kommunikativ arena, hvor man gjennom
diskurs kan forvalte verdier i både natur, kultur og økonomi og dermed ivareta kompleksitetens
verdimål for langsiktig bærekraft. Erfaringene fra Morsaprosjektet har stor overføringsverdi når det gjelder implementeringen av
Vanndirektivet som nå er i gang over hele landet. Hvordan man skal bygge sosial kapital som base
for helhetlig vassdragsforvaltning er et tema hvor Morsavassdraget har gode resultater å vise til.
Prosjektet har i tillegg stor overføringsverdi når det gjelder interkommunale og tverrfylkelige
samarbeid, hvordan administrative grenser og gamle maktstrukturer skal takles for å oppnå bedre
samarbeid og kompetansedeling. Det gjør at overføringsverdien også er stor med tanke på den
kommende forvaltningsreformen. I alle sammenhenger der man skal forvalte kompleksitet og har
langsiktig bærekraft som mål, vil erfaringene fra Morsaprosjektet på hvordan man bygger opp
sosial kapital rundt en kommunikativ arena for å forvalte komplekse verdier, ha stor
overføringsverdi. | en |
