| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven identifiserer hvordan interessentene i Mackenzie Gas Project har hatt
innflytelse på hvor prosjektet er i dag. Samt at det fremligger en identifisering av sentrale
temaer i forhold til involvering av interessenter. Basert på Freemans teori om interessenter har
vi identifisert fire nøkkel parter i prosjektet; Industrien, The Aboriginal Pipeline Group,
urbefolkning bosatt i området og de Canadiske myndighetene. Vi har analysert arenaene hvor
disse partene møtes i dialog om prosjektet og dets implikasjoner for miljø, økonomi og
samfunn. Et panel var satt opp for å analysere prosjektets implikasjoner, denne prosessen har
vi analysert på bakgrunn i Jacobsen og Ingebrigtsens teori om ”comunicative arena” som
gjenspeiler dette panelet.
Den empiriske tilnærmingen er basert på intervjuer med de involverte partene i prosjektet
samt offentlige rapporter og publiseringer om temaet. De empiriske funnene tilsier at
prosjektet og dets prosesser har manglet struktur, budsjett og tidsbegrensninger. Det politiske
systemet som regjerer i nord Canada har vi identifisert som komplisert og involverer for
mange uavhengige beslutningstakere. Eksterne faktorer som Finanskrisen, introduksjon av
skifer gass til markedet og innblanding fra internasjonale og nasjonale politisk uavhengige
organisasjoner har ført til at prosjektet har blitt forsinket.
Vi konkluderer med at panelet som var satt gjenspeiler teorien om communicative arena, men
at dette ikke fungerer i praksis. Vi argumenterer for en videre utvikling av Jacobsen og
Ingebrigtsens teori slik at den kan kombineres med effektiv virksomhets strategi ved å
involvere interessenter. Vi har utviklet en modell som kan lede til dette, nøkkelbegrepene er;
struktur, kompetanse, insentiver og støttesystemer for å gjøre interessent dialoger vellykket. | en_US |
