Fôringsregimets innvirkning på tilvekst og kvalitet i atlantisk laks, Salmo salar L.
Abstract
Formålet med oppgaven er å optimalisere produksjonen av oppdrettslaks med fokus på
forbedret kvalitet, fôrfaktor og lønnsomhet.
Forsøket ble gjennomført i konvensjonell skala ved Gildeskål Forsøksstasjon AS i perioden 1.
desember 2004 til 16. januar 2006 (snittvekt 1,0 kg til 5,6 kg). To fôringsregimer, hver med 4
merder, ble undersøkt. Restriktiv gruppe ble fôret annen hver dag om vinteren, og med ett
daglig måltid resterende tid. Kontrollgruppen ble fôret med ett daglig måltid om vinteren, og
med 2-3 daglige måltider resterende tid. Uttak av fisk ble gjennomført i mai 2005 (snittvekt 2
kg) og september 2005 (snittvekt 4,5 kg). Muskelfiberprøver ble tatt fra pre rigor fisk, fryst
ned ved -159 °C, og tverrsnittet analysert for fiber-diameter, -areal, -tetthet og -antall. Fisken
ble lagret 4 dager på is før den ble filetert og analysert for visuell farge, tekstur, pH, fett-,
vann- og proteininnhold. Produksjonstid ble beregnet i tilknytning til vår- og høstuttak, og for
hele generasjonen utslaktet. Økonomisk og biologisk fôrfaktor ble beregnet for hele
generasjonen utslaktet.
I våruttaket ble det funnet høyere proteininnhold (P<0,001), høyere pH (P<0,05) og svakere
rødfarge (P<0,01) i den restriktive gruppen enn i kontrollgruppen, men ingen signifikante
forskjeller ble funnet i tekstur og muskelfiberstruktur. I høstuttaket ble det funnet flere
signifikante effekter på laksens kvalitet der restriktiv fôring gav fisken kraftigere visuell
rødfarge (P<0,001), hardere tekstur (P<0,01), mindre fiberdiameter (P<0,001), større
fibertetthet (P<0,001), og høyere fiberantall (P<0,001). I høstuttaket var distribusjonen av
muskelfiber i restriktiv gruppe karakterisert av et større antall små fiber og et lavere antall
store fiber sammenlignet med kontrollgruppen, forårsaket av økt fiberrekruttering og redusert
hypertrofi.
Det ble funnet en signifikant positiv korrelasjon mellom muskelfiberdiameter og lengde,
fiberdiameter og sløyd vekt, fett og sløyd vekt, og mellom slakteutbytte og fiberantall. En
signifikant negativ korrelasjon ble funnet mellom fibertetthet og lengde, fibertetthet og sløyd
vekt, fett og vann, fett og protein, og mellom fett og pH. Ingen signifikant korrelasjon ble
funnet mellom fiberdiameter og rødfarge eller fibertetthet og tekstur, men det var tendenser til
at mindre fiberdiameter, eller høyere fibertetthet, gav hardere tekstur og kraftigere rødfarge i
laksefilet.
For å produsere laks med snittvekt på 2,1 kg er produksjonstiden for kontrollgruppen 338
dager og for den restriktive gruppen 349 dager (Δ 11 dager). For å oppnå en snittvekt på 4,4
kg trenges henholdsvis 443 og 453 dagers produksjonstid (Δ 10 dager), og for å oppnå en
slaktevekt på 5,6 kg trenges henholdsvis 494 og 512 dagers produksjonstid (Δ 18 dager).
Den restriktive gruppen oppnådde en økonomisk fôrfaktor på 1,07 og kontrollgruppen 1,09.
Det vil være flere fordeler med bruk av et restriktivt fôringsregime fra et økonomisk
perspektiv da det har potensial for lavere fôrkostnader, reklamasjonskostnader, lønnsutgifter,
rentekostnader og likviditetsbehov, samt større slakteutbytte og høyere inntekter.
Description
Mastergradsoppgave i havbruk - Høgskolen i Bodø, 2006