Følelser er fornuft : sykepleierutdanningen mellom gjerning og tekst

Abstract

I denne studien undersøker jeg forholdet mellom den teoretiske og den praktiske opplæringen i sykepleieutdanningen. Jeg fokuserer på studentenes læringsprosess og deres erfaringer og utfordringer med å integrere ulike kunnskapsformer i yrkesutøvelsen. Sentralt i studien står forholdet mellom følelser og fornuft i studentenes læringsprosess. For å utdype begrepene følelser og fornuft og for å forstå forholdet mellom følelser og fornuft i studentenes læringsprosess støtter jeg meg teoretisk i særlig grad til Aristoteles og Nussbaum. Det er særlig deres forsøk på å gå opp grensene mellom kunnskapsformene episteme (teoretisk kunnskap), techne (ferdighetskunnskap ) og fronesis (praktisk kunnskap) jeg støtter meg til.

Jeg gjorde feltarbeid ved fire sykehjem og fulgte syv sykepleierstudenter mens de hadde praksis der. Etter observasjonene hadde jeg samtaler med studentene om deres erfaringer og utfordringer i praksis.

Som sykepleielærer er jeg godt fortrolig med sykepleiefagets oppbygging i grunnutdanningen. Jeg var, før studien ble gjennomført, fortrolig med de vanskelighetene studentene har med å integrere teori og praksis i studiet og i læringsprosessene. Fokuset i denne studien er derfor særlig orientert mot denne utfordringen og studentenes håndtering av den.

Denne studien oppfatter jeg som et innspill til diskusjonen om sykepleierutdanningens form og oppbygging. Den sentrale utfordringen er å tilpasse studentenes læringsprosess til den erfaringen de gjør i sine egne anstrengelser med å integrere teori og praksis i spenningsfeltet mellom tekst og gjeming. Et sentralt anliggende i studien er at studentenes personlige opplevelser med pasientene må få større oppmerksomhet i sykepleiestudiet. Et underliggende spørsmål er derfor: Hvordan kan studentenes "stemme" bli synlig innenfor et utdanningssystem hvor sykepleie i hovedsak læres og utøves med grunnlag i teori?