| dc.description.abstract | I denne kandidatoppgaven har jeg undersøkt tema kjørekultur nærmere. Problemstillingen jeg har valgt er ”I hvilken grad har større og mindre byer ulike kjørekulturer?”. For å besvare problemstillingen har jeg valgt ut Trondheim til å representere større byer og Levanger til å representere mindre byer. Størrelseforholdet mellom byene er omtrent 1:14. Jeg har valgt å undersøke kjøreatferden i de to byene og vil på bakgrunn av den uttale meg om kjørekulturen.
Begrepet kjørekultur er slik jeg forstår det ikke et utbredt begrep og man ønsker i stedet å snakke om kjøreatferd og kjøreprosess. Det finnes få relevante undersøkelser mellom stor by og mindre by, men det er blitt undersøkt noe i forhold til by og land. I storbyen har man ikke et like sterkt forhold til bilen på grunn av at en har et mindre behov for å reise over lengre avstander og har flere muligheter for å velge alternativ transport.
I undersøkelsen jeg har gjort har jeg samlet inn kvantitative data gjennom observasjon og delvis har jeg måttet gjøre subjektive vurderinger for å utføre undersøkelsen. Jeg har observert tegngiving og plassering i rundkjøring. I tilegg har jeg observert kjøring på gult lys og hindring av fotgjengere i gangfelt. I hver by har jeg etter visse kriterier valgt ut en regulering til å representere de tre ulike trafikksituasjonene. Alle observasjonene er foretatt på dagtid i tidsrommet mellom kl. 10:00 og kl. 14:00.
Jeg forventet at den mindre byen ville komme bedre ut enn den større byen ettersom jeg trodde at folk i storbyen ville ha dårligere tid og velge enkle løsninger for å komme seg rakst frem. Resultat viste imidlertid at dette ikke stemte. Det var riktig nok færre som kjørte på gult lys i Levanger enn i Trondheim, men både ved tegngiving i rundkjøring, plassering i rundkjøring og vikeplikt for fotgjengere var resultatet i Trondheim høyere.
Analysen viser at undersøkelsen har enkelte feilkilder og usikkerhets momenter. Og når resultatet ikke er særlig statistisk robust setter det spørsmålstegn ved konklusjonen. Men formålet med undersøkelsen var ikke å kartlegge kjørekulturen og derfor er helheten viktigere enn resultatet av de enkelte del-observasjonene. Konklusjon er at det ser ut til at det er en viss ulikhet i kjørekulturen og at en svakt kan skissere at kjørestilen er mer tydelig i storbyen trolig fordi behovet for samhandling er større. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere undersøkelser for å belyse temaet kjørekultur konkret. | no_NO |
