Visuelle vendinger i videoanalyse : Transkripsjon i møte med barnehagens marginaliserte og målbundne materialiteter
Chapter
Published version
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3010744Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Telnes, T. (2021). Visuelle vendinger i videoanalyse: Transkripsjon i møte med barnehagens marginaliserte og målbundne materialiteter. I F. Rusk (Red.), Videoforskning på ulike læringsarenaer: Mangfoldig videodata i pedagogisk forskning og utvikling (Kap. 3, s. 55–78). Cappelen Damm Akademisk. doi: 10.23865/noasp.153.ch3Sammendrag
Dette kapittelet er en metodologisk og etisk utforskning av følgende problemstilling: Hvordan transkribere og analysere tilstedeværelsen og praksisene til barnehagens yngste barn, og andre menneskelige og ikke-menneskelige aktører, på en måte som viser deres agentskap og bidrag? Innen samfunnsvitenskapelig forskning er videoopptak en vanlig metode for datagenerering, og det kan være utfordrende for forskere å bringe de rike audiovisuelle dataene inn i akademiske tekster. Tradisjonelt har videoopptak i stor grad blitt forvandlet til rene tekstlige representasjoner kalt transkripsjon. Ofte har det vært de hørbare talehandlingene som har blitt vektlagt i transkripsjon og analyse, på bekostning av det visuelle i videoopptakene. Det kroppslige, erfaringsbaserte, estetiske, materielle og multimodale kan være vanskelig å gjengi gjennom det skriftlige språket alene. Betydningen av materialitet, nonverbale handlinger og kroppslig interaksjon forsterkes med ett og to år gamle barn, som i stor grad uttrykker seg nonverbalt. Gjennom eksempler fra pedagogisk videoforskning i barnehagen utforskes det i dette kapittelet hvordan ulike måter å transkribere og analysere video på kan visualisere de yngste barna, barnehagelærernes og andre aktørers tilstedeværelse, interaksjoner og praksiser. En visuell vending mot poetisk videotranskripsjon, multimodal transkripsjon, og en hybrid mellom tegninger og transkripsjon som forskeren har kalt tegneserietranskripsjon, kan begrense marginalisering av de forskjellige aktørene og deres mangefasetterte bidrag. Å bryte ordets hegemoni over det visuelle kan gjøre kroppslige, romlige og materielle ressurser synlige. En fusjon mellom ord og bilder kan produsere nye former for kunnskap, samt bidra til transparens og en høy epistemologisk standard.