| dc.description.abstract | Hovedtema i denne oppgaven er hvordan sosialarbeidere formidler kunnskap til
politiske myndigheter. Bakgrunnen for valg av tema var mine erfaringer som
sosialarbeider. Sosiale problemer er strukturelle problemer, og jeg har erfart
formidlingsprossen både viktig og vanskelig. Den er vanskelig fordi temaet er
underkommunisert og fagkunnskapen liten. For å belyse min problemstilling intervjuet
jeg seks islandske sosialarbeidere som har erfaring både fra praktisk sosialt arbeid og fra
den politiske arenaen. Hensikten med intervjuingen var å få tak i deres forståelse av
formidlingsprosessens form og innhold. I undersøkelsen ble det brukt hermeneutisk
tradisjon, nærmere bestemt abduktiv strategi, som kjennetegnes aven stadig bevegelse
mellom teori og empiriske data. Dataene ble analysert ut fra kritisk teori, dvs. Habermas'
teori om erkjennelsesledende interesser. Dette er den praktiske og den refleksive
interessen. Resultatene viser at sosialarbeidere bruker to posisjoner når de formidler
opplysninger om sosiale problemer til politiske myndigheter. Det er rollen som
talsperson, en monologisk posisjon, og rollen som samarbeidspartner, en dialogisk
posisjon. I begge tilfeller ivaretar de den praktiske interessen når de bidrar til forståelse av
de utsatte gruppers behov. Den refleksive interessen er i mindre grad ivaretatt når
formidlingen skjer uten at berørte parter er ivolvert i prosessen. Vi kan tolke
sosialarbeiderens søken etter makt på den politiske arenaen som utrykk for maktesløshet.
Den gjenspeiler yrkesgruppens og de utsatte gruppers situasjon i samfunnet | en |
