| dc.description.abstract | Oppgaven er et resultat av Bodø Energi sitt ønske om å undersøke hvordan de kan skape og
opprettholde kontakt med den yngste kundegruppa. Vi ble spurt om å undersøke dette i
forbindelse med bacheloroppgaven vi skulle skrive. Vi kom fram til denne problemstillingen,
med tilhørende forskningsspørsmål:
”Vil relasjonsmarkedsføring fungere i strømmarkedet, eller er det transaksjonsmarkedsføring
som er mest hensiktmessig?”
Forskningsspørsmål:
- Hvilke kanaler/arenaer forventer kunden å kommunisere med Bodø Energi gjennom?
- Hvilken informasjon ønsker kunden?
- I hvilken grad er det en relasjon mellom kunden og bedriften?
Bodø Energi er et energiselskap med en markedsandel på 78 % i Bodø kommune. Etter en
deregulering av markedet i 1992 mistet energiselskapene monopolrollen ved salg av strøm i
eget strømnett. Flere aktører kom inn på markedet, og priskonkurransen startet.
For å få svar på problemstillingen har vi snakket med ungdom i alderen 16-25 år, som er den
gruppen Bodø Energi var interessert i å undersøke. Informantene ble delt inn i to
fokusgrupper, der den ene bestod av elever fra Bodin Videregående skole og den andre av
studenter fra Høgskolen i Bodø.
Oppgavens teorigrunnlag er inndelt i fem hoveddeler: sosial bytteteori,
transaksjonsmarkedsføring, relasjonsmarkedsføring, markedskommunikasjon og ungdom og
mediebruk. Teoridelen omhandler sosial bytteteori og forklarer hvorfor vi legger den til grunn
for både transaksjons- og relasjonsmarkedsføringen. Vi presenterer her diskusjonen som har
foregått rundt temaet og hva perspektivet går ut på. Kapitlene om transaksjons- og
relasjonsmarkedsføring presenterer de ulike markedsføringsperspektivene, hva de dreier seg
om og kriterier for at disse skal fungere. Teoridelen som omhandler markedskommunikasjon
tar for seg begrepet markedskommunikasjon og forklarer hvordan man kommuniserer med
kundene i henholdsvis transaksjonsmarkedsføringen og relasjonsmarkedsføringen. I den siste
delen om ungdom og mediebruk ser vi på hvordan ungdom kommuniserer og benytter seg av
ulike kommunikasjonskanalene.
Oppgavens empiri baseres på et kvalitativt metodegrunnlag og vi har benyttet fokusgrupper i
undersøkelsen. Fokusgruppene skaper en god dialog mellom deltakerne og vi får tak i mye
informasjon på kort tid.
Drøfting av empiriske funn og analyse bygger på funn som er gjort i
datainnsamlingsprosessen. De viktigste resultater som fremkommer kan sammenfattes slik;
Ungdom er åpne for nye kommunikasjonskanaler, og mobil og internett er viktige
kommunikasjonsmidler. De unge engasjerer seg i de nye nettsamfunnene der en kan holde
kontakt med familie, venner og bekjente. Selv om disse samfunnene blir hyppig brukt ønsker
de ikke å benytte seg av disse i kommunikasjon som ikke er på det personlige plan. De ser for
seg at telefon og internett er de beste kommunikasjonskanalene for å skape og opprettholde
kontakt med bedrifter. Informasjonen må være relevant og interessant. Drøftingen avsluttes
ved å svare på i hvilken grad det er en relasjon mellom bedriften og kunden, og til slutt å
svare på problemstillingen.
Funn som er gjort i oppgaven tyder på at det er transaksjonsmarkedsføring som er mest
hensiktsmessig i strømmarkedet. Likevel mener vi det er grunn til å vurdere elementer fra
relasjonsmarkedsføringen. Oppgaven konkluderer derfor med at transaksjonsmarkedsføringen
fungerer og elementer fra relasjonsmarkedsføringen, som chat og database, er viktige fordi
kundene ønsker å bli møtt og forstått på best mulig måte. | en |
