Hvordan er interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring? : er nivået på interessentledelseskapabiliteten tilstrekkelig for å ivareta næringens omdømme?

Abstract

I en verden hvor en stadig økende etterspørsel etter dyreproteiner medfører store miljømessige utfordringer, befinner det seg i Norge en matprodusent som er i stand til å omsette f6ITåvarer mer effektivt enn i noen annen matproduksjon; bonden i "den blå åker" -lakseoppdretteren. Mens produktet laks innehar et godt omdømme, kan man imidlertid ikke si det samme om produsenten. Norsk lakseoppdrettsnæring nyter ikke omgivelsenes tillit, og er satt under press. Samtidig oppleves næringen påfallende fraværende i den offentlige diskurs. Hvorfor? Vi har valgt å tilnælTlle oss spørsmålsstillingen ut fra et strategisk ledelsesperspektiv gjennom å undersøke om noe av svaret ligger i lakseoppdrettsnæringens kapabilitet med tanke på handtering av deres mange interessenter. Vår problemstilling er: Hvordan er interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring? Er nivået på interessentledelseskapabiliteten tilstrekkelig for å ivareta næringens omdømme? Denne masteroppgaven handler om hvordan åtte virksomheter i norsk lakseoppdrettsnæring forholder seg til sine omgivelser. Vi har intervjuet totalt åtte infolTllanter, hvor samtlige innehar topplederposisjon i sin virksomhet. Samlet sett innehar våre infolTllanters virksomheter opp mot 50 % av matfiskkonsesjonene som var tildelt ved utgangen av 2010 i N orge. På den bakgrunn finner vi det legitimt å omtale våre infolTllanter som norsk lakseoppdrettsnæring. Norsk lakseoppdrettsnæring driver i dag sin virksomhet i turbulente omgivelser. Vi har derfor med utgangspunkt i R. Edward Freemans klassiske rammeverk for interessentledelse Strategic Management - A Stakeholder Approach (1984), utarbeidet en kvalitativ undersøkelse baseli på semi - strukturerte intervju, hvor vi ønsker å avdekke interessentledelseskapabiliteten, i norsk lakseoppdrettsnæring. Med dette som utgangspunkt ønsker vi, på bakgrunn av vår forståelse av næringens situasjon, å vurdere om interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring er tilstrekkelig for å ivareta et presset omdømme. For å kunne forstå selve grunnlaget for diskurs og praksis i forhold til interessenttilnælTlling til strategisk ledelse i lakseoppdrettsnæringen, har vi også undersøkt næringens holdninger til og forståelse av begrepet bedrifters samfunnsansvar. Omgivelser utgjør i dag lokale, nasjonale og globale forhold og grupper av mennesker som har stor påvirkning på organisasjoner. Den tid er borte, da det å bringe produkter til markedet var hovedutfordringen, og borte er nytten av ledelsesteorier knyttet til effektivisering innenfor et snevert produkt - marked rammeverk. Dersom organisasjoner skal formulere og implementere strategier under turbulente forhold, må strategi omfatte konsepter, slik som den brede betydningen av interessent, som gir mulighet for en analyse av alle eksteme krefter og former for press, enten de er vennligsinnede eller sterkt kritiske. En aksept av et vidt interessentbegrep og den betydning dette har for organisasjonen, vil sammen med strategier for ivaretakelse av organisasjonens interessenter, og organisasjonens samhandling med disse interessentene, være en viktig del av bedrifters samfunnsansvar. Interessentledelse som begrep legger til grunn nødvendigheten for en organisasjon til å forvalte sine relasjoner med spesifikke interessentgrupper på en effektiv måte. Virksomheter trenger både prosesser og teknikker for å øke sin strategiske kapabilitet slik at dette behovet kan møtes. Prosessen en virksomhet forvalter relasjonen med sine interessenter gjennom, kan forstås på minst tre nivåer. For det første må vi ut fra et rasjonelt nivå forstå hvem virksomhetens interessenter er, og hva deres interesse går ut på. For det andre må vi forstå de organisatoriske prosessene som brukes for å styre virksomhetens relasjoner med sine interessenter, og om disse prosessene er tilpasset interessentoversikten, eller interessentkartet, på det rasjonelle nivå. Til slutt må vi forstå settet av transaksjoner eller forhandlinger som finner sted mellom virksomheten og dens interessenter, og ut fra dette avlede hvorvidt denne samhandlingen er tilpasset interessentkartet og de organisatoriske prosessene som brukes for å styre virksomhetens relasjoner med interessentene. Freeman definerer en organisasjons interessentledelseskapabilitet ut fra dens evne til å sette de tre nivåene av analyser sammen. For eksempel vil en organisasjon som forstår sitt interessentkart og hva interessen til hver gruppe består av, som har organisatoriske prosesser som en del av sin standard prosedyre for å ivareta disse gruppene og deres interesser, og som evner å implementere et sett av forhandlinger for å balansere interessen til disse interessentene slik at organisasjonen når sine målsettinger, kan sies å ha høy interessentledelseskapabilitet. Det motsatte vil være tilfellet for en organisasjon som ikke evner å sette de tre analysenivåene sammen på en god måte. På bakgrunn av vår undersøkelse finner vi samlet for norsk lakseoppdrettsnæring at de ikke legger ned tilstrekkelig med ressurser i å forsøke å forstå sine interessenters individuelle behov, og at de heller ikke har adekvate metoder for å være i stand til det. Norsk lakseoppdrettsnæring framstår ikke som proaktiv i handteringen av sine omgivelser. Næringen forsøker ikke i tilstrekkelig grad å forutse interessentenes behov, og aktivt søke kritiske interessenter for å påvirke deres holdninger. Norsk lakseoppdrettsnæring forhandler ikke med interessenter om kritiske forhold med tanke på å oppnå frivillige løsninger. Videre finnes det i for liten grad samsvar mellom ansvar og beslutningsmyndighet i deres interessenthandtering. Der allokeres heller ikke tilstrekkelig med ressurser for å ivareta interessentene. Næringen tilkjennegir en bred forståelse av interessentbegrepet, men formulerer og implementerer i for liten grad kommunikasjonsprosesser med multiple interessenter. Samlet sett vurderes interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring som lav. Næringen vil på nåværende tidspunkt dermed heller ikke i tilstrekkelig grad være i stand til å ivareta sitt omdømme. På bakgrunn av vår undersøkelse stiller norsk lakseoppdrettsnæring seg samlet bak en moderne holdning i forhold til begrepet samfunnsansvar, som ikke omfatter drøftinger om hvorvidt virksomheter faktisk har samfunnsansvar, men hva dette ansvaret går ut på. Næringen beskriver en gjensidig avhengighet mellom virksomhet og nærmiljø, og anser sin drift basert på en tillatelse fra samfunnet. Dette er etter vår mening et godt utgangspunkt for norsk lakseoppdrettsnærings satsing på samfunnsansvar. En samfunnsansvarlig bedrift ønsker å vise hva den gjør. Slik vi ser det uttrykker norsk lakseoppdrettsnæring et slikt ønske. Lav interessentkapabilitet vil imidlertid begrense både selve utøvelsen av samfunnsansvar og/eller folks oppfatning av denne. Når næringen ikke lever opp til forventningene vil tilliten til næringen bli skadelidende, og dermed også omdømmet.