Vertikal koordinasjon mellom oppdretter og foredler innen distribusjonskjeden for laks

Abstract

ne oppgaven fokuserer på vertikal koordinasjon mellom oppdretter og foredler innen distribusjonskjeden for laks. Det er begrenset med litteratur som spesifikt ser kun på forholdet mellom oppdretter og foredler. Tidligere forskning og litteratur har gjerne sett hele verdikjeden samlet. Formålet med oppgaven er å bringe til rette en forståelse for hvilke faktorer som er særlig avgjørende for hvorfor aktørene velger å koordinere/ikke koordinere sine interesser. Oppgavens problemstilling er motiver for og barrierer mot vertikal koordinasjon mellom oppdretter og foredler innen distribusjonskjeden for laks. Oppgavens problemstilling er løst gjennom en empirisk undersøkelse der tre aktører er intervjuet. I tillegg er en informant benyttet som har gitt direkte tilbakemeldinger i forhold til eldre tidligere forskning som er benyttet i oppgaven. Deltakerne i oppgaven er en stor nordnorsk oppdretter, en stor nordnorsk foredler og en eksportør. I oppgavens kapittel 2 er litteratur og relevant tidligere forskning presentert. Særlig del kapittelet om barrierer mot vertikal koordinasjon bød på utfordringer da tidligere litteratur på dette området er svært begrenset. I kapittel 2 har jeg fokusert på motiver for vertikal koordinasjon og integrasjon da mange av driverne for koordinasjon er de samme for integrasjon. Da vertikal koordinasjon mellom oppdretter og foredler ofte er basert på kontrakter med avtale om bestemt kvantum, kvalitet og pris er kontrakter utfyllende behandlet og presentert. Videre er det i litteraturkapittelet behandlet temaer som supermarkedskjedenes økende makt og krav, risiko, nettverk og markedsorientering. Resultatene i oppgaven er oppnådd ved hjelp av kvalitative metoder. I metodekapittelet er det særlig fokusert på datainnsamling og hvordan jeg utførte min datainnsamling. Dessverre måtte to av mine opprinnelige deltakere trekke seg fra oppgaven, noe som gjorde at jeg totalt havnet på tre intervjubedrifter. Da antallet intervjuer er relativt lite er det ikke mulig å generalisere resultatene, men det var heller aldri formålet med oppgaven. Resultatene viser at det helt klart er en vilje fra både oppdretter og foredler for koordinasjon. For foredler er koordinasjon blitt en nødvendighet slik råvaremarkedet for laks har utviklet seg med svært varierende priser. Ferdigvareprisene til foredler avtales for lange perioder i form av fastpriskontrakter. Å operere med en råvarepris som stadig endrer seg er blitt veldig vanskelig for mange foredlere. Særlig da hovedkonkurrentene befinner seg i lavkostland som Polen eller er fullintegrerte enheter. For oppdretter var motivene litt overraskende. For oppdretter ses ikke koordinasjon på som et ledd i å maksimere inntjeningen, men som et strategisk valg. Oppdretter vet at når råvaremarkedet snur slik det historisk har hatt en tendens til å gjøre vil det være vanskeligere for oppdretter å inngå avtaler med foredlere basert på gode priser hvis ikke oppdretter er villig til å gjøre det samme i denne situasjonen. Oppdretteren i denne oppgaven fokuserte også på viktigheten av verdiskaping i regionen. Foredling er som kjent veldig arbeidsintensivt og hvis de kan bidra til verdiskaping gjennom koordinasjon så er det bra. Fortjenestenivået for oppdretter på fisken som koordineres skal være på et akseptabelt, men ikke for høyt nivå. Av barrierer er det særlig frykt for å ikke maksimere inntjening og tap av kompetanse det fokuseres på. Hvis en tar koordinasjonen veldig langt og selger/kjøper all råvaren gjennom faste kontrakter vil en miste kompetansen en har opparbeidet seg på råvarekjøp/salg. Dette gjør at den dagen samarbeidet tar slutt vil aktøren stå på bar bakke uten nettverk eller kunnskap om markedet og råvaresituasjonen. Dette gjør at særlig oppdretter er meget opptatt av at et stort kvantum skal selges gjennom spotmarkedet. Det fokuseres også på at åpenhet og tillitt er en mulig barriere for vertikal koordinasjon. For at en koordinasjon skal kunne utvikle seg og bli langvarig og positiv må aktørene være åpne og ærlige med hverandre slik at gode relasjoner etableres og vedvarer. Med åpenhet og ærlighet menes det blant annet åpenhet om produksjonskostnader og produktkalkyler. Alle deltakerne i oppgaven er også positivt innstilt ovenfor prisjustering i langtidskontrakter, men de må være fornuftige. En aktør som allerede har god fortjeneste på koordinasjonen kan ikke kreve prisjustering for å oppnå høyere fortjeneste. Særlig ikke hvis den andre blør. Det kommer også frem at prisjustering må gjelde hele kjeden. En kan ikke godta at kun foredleren må ta et priskutt som følge av at supermarkedskjedene reduserer prisen.