En kritisk gjennomgang av Pareto-optimalitetsbegrepet

Abstract

Sammendrag Økonomifaget handler i sin mest grunnleggende form om hvordan vi i et samfunn fordeler våre goder og byrder og hvordan man på en mest mulig effektiv måte skal skape verdier for individene og samfunnet som helhet. Vårt ontologiske utgangspunkt har i lengre tid vært en holdning til ressurser som et utømmelig gode og innebærer en sterk tro på teknologiske nyskapninger som kan erstatte de ressurser som vi har ”brukt opp”. Faktum er at ressursene i et samfunn og i naturen er begrensede, noe vi ser tydelig i dag. Drikkevannskilder verden over er redusert og vi er stadig på jakt etter nye energikilder som kan erstatte de ufornybare oljeforekomstene. Jeg ønsker med denne oppgaven å vise at denne ontologien innebærer et atomistisk verdenssyn som hindrer en holistisk forståelse som kan gi oss alternative måter å forholde oss til begrepet optimal økonomisk utnyttelse på. Oppgaven tar sikte på å drøfte Pareto-optimalitetskriteriets validitet i forhold til å gi et presist uttrykk for samfunnsøkonomisk velferd. Utgangspunktet er at begrepet er svært godt forankret innen både økonomiske samfunnsfaglige og politiske miljø verden over. Begrepet ligger for eksempel til grunn i Brundtlandskommisjonens konklusjoner og anbefalninger i forhold til bærekraftig utvikling (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987). Til tross for at verden gjennom to tiår har hatt sterkt fokus på en bærekraftig utvikling innen markedsøkonomiens prinsipper ser vi at utfordringene innen miljø og fattigdom ikke har latt seg løse. Problemer i forhold til forurensning øker og verden står fortsatt foran en økning i sosial polarisering. Det er min påstand at dersom vi finner anomalier i Pareto-kriteriet og/eller i det odontologiske grunnlaget som begrepet bygger på, vil ikke Pareto-optimalitet være et gyldig kriterium for å måle optimalitetsgraden i en økonomi. Og det vil dermed være behov for å introdusere alternative tankesett og måleenheter for hvordan vi skal oppnå samfunnsøkonomisk optimalitet. Problemstillingen jeg jobber ut fra blir dermed: Foreligger det anomalier i Pareto-optimalitetsbegrepet som grunnlag for måling av samfunnsøkonomisk optimalitet? Sammendrag Side IV Jeg vil som grunnlag for hoveddiskusjonen først gjøre en refleksjon rund økonomiens egentlige funksjon ved hjelp av teorier innen markedsøkonomisk tankegang samt Georgescu- Roegens perspektiv. Ut fra denne drøftingen konkluderer jeg med at formålet med økonomisk aktivitet er å dekke menneskelige behov. Videre drøfter jeg begrepet menneskelige behov ut i fra Maslows behovspyramide og et mayaholistisk perspektiv. Disse retningene viser at det totale menneskelige behov består av både immaterielle og materielle elementer. En fullverdig behovsdekning handler dermed om å oppnå individuell og samfunnsmessig livskvalitet innenfor naturens balanse. Jeg henter i hovedsak min empiri fra det kaffeproduserende landet Guatemala. Kaffenæringen i Guatemala reguleres i hovedsak ut fra frie markedsmekanismer og egner seg dermed godt som et empirisk eksempel på hvordan markedsmekanismene fungerer i forhold til Paretooptimalitetskriteriet. Jeg vil videre peke på anomalier som dette begrepet og den markedsøkonomiske modellen innehar. Ved hjelp av den termodynamiske teori til Georgescu- Roegen og mayakosmologi vil jeg videre presentere alternative ontologiske utgangspunkt som kan bidra til holistiske forståelser av hva økonomisk optimalitet handler om. Det er min påstand at når vi ser våre ressurser kun fra et mekanistisk- matematisk utgangspunkt og overser de subjektive relasjoner vil vi ikke ta i bruk våre ressurser på en optimal måte. Mangel på optimalitet medfører sløsing som i et langt perspektiv påvirker oss selv, noe vi ser i dag og vil merke i tidene som kommer. Optimalitet må i tillegg ivareta behovet for å bruke våre ressurser på en slik måte at ressursene kan fornye seg selv. Pareto-optimalitet er et viktig begrep fordi det er av vesentlig betydning at man evner å oppnå optimalitet i utnyttelsen av våre ressurser, i en verden hvor befolkningsstørrelsen bare øker. Men begrepet fanger ikke opp hele forståelsen av optimal ressursutnyttelse fordi det mangler et fokus på subjektive verdier og hensyn til framtidig ressursutnyttelse. Ved å dreie fokuset mot subjektive verdier ser man at økonomisk optimalitet handler om økning i livskvalitet og at denne livskvalitet ikke kontinuerlig henger sammen med økning i materielle goder, men i like stor grader handler om å skape samfunn som legger til rette for selvrealisering av individet.