| dc.description.abstract | Entreprenørskap er viktig på alle samfunnsnivå, globalt så vel som nasjonalt, regionalt og
lokalt. Således oppstår entreprenørskap både på mikro- og makronivå. Det interessante
oppstår når vi kobler sammen entreprenørskap med intensjoner. Forskning på intensjoner gir
oss teoridrevne og empirisk robuste mekanismer, slik at vi kan bygge en dypere og rikere
forståelse omkring entreprenørskap som fenomen.
Den overordnede problemstillingen i oppgaven er:
Hvordan kan man predikere entreprenørielle intensjoner?
Ved å bygge på aktuell og relevant litteratur presenterer oppgaven en forskningsmodell.
Forskningsmodellen som presenteres har sitt utspring fra både Ajzens (1991) teori om
planlagt atferd og Shapero og Sokols (1982) modell om den entreprenørielle begivenhet.
Intensjonsmodellene til Ajzen på den ene siden, og Shapero og Sokol på den andre siden, blir
empirisk testet, og begge modellene viser svært god forklaringskraft i å forklare
entreprenørielle intensjoner. Prediksjonsevnen til teorien om planlagt atferd er marginalt
bedre enn modellen om den entreprenørielle begivenhet.
Man vil kunne predikere entreprenørielle intensjoner ved å endre holdninger til
entprenørskap, subjektive normer og oppfattet atferdskontroll. Det er ved oppfattet
atferdskontroll det største forbedringspotensiale ligger. På den ene siden om målevariabelen
til oppfattet atferdskontroll skal bygge på en generell mestringsforventningsskala, må i alle
fall målevariabelen konstrueres mot spesifikke mestringsforventninger som er identifisert i
denne oppgaven. På den andre siden gir den lave signifikansverdien praktiske implikasjoner i
form av å forbedre og stimulere den individuelle oppfattede følelsen av kontroll over
entreprenøriell atferd.
Forskere har i lang tid undersøkt både generelle og spesifikke krav til kompetansekrav knyttet
til det å være entreprenør. Denne oppgaven identifiserer spesifikke entreprenørielle
mestringsforventningsfaktorer som aldri tidligere er klarlagt.
Funnene vil åpne nye vinduer til fremtidig forskning på fagfeltet. I denne sammenhengen er
det gjort forslag til nye målevariabler som kan benyttes konseptuelt. Ved å identifisere spesifikke kompetansekrav og barrierer knyttet til det å være entreprenør,
vil også utdannings-, opplæringsinstitusjoner, forskjellige typer organisasjoner og annet
relevant skole-, forsknings- og næringsliv nyte godt av oppgavens funn. Ergo er de teoretiske
og praktiske implikasjonene betydelige og dyptgående.
Undersøkelsen er utført ved økonomistudenter ved Handelshøgskolen i Bodø. Populasjonen
befant seg fra både bachelor- og masternivå, og utvalget besto av totalt 112 respondenter. | en |
