| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg prestasjonsvurdering av totalt 19 fond av ulik type, og
sammenligner hvordan fondene presterer i forhold til endringer i den norske renten. De siste ti
årene har norsk okonomi vært preget av store endringer i rentenivået og mange opp- og
nedturer i det generelle markedet. Som en konsekvens av lave renter og gode tider i markedet
har allmennheten fått tilgang til mer kapital og spørsmålet er da hva denne benyttes til?
Sparing er et dagsaktuelt tema, og folks investering av midler er stadig kilde til debatt. Det er
ingen som tidligere har satt forholdet mellom fondsinvesteringer og det norske rentenivået i et
finansperspektiv, noe vi derfor ransker å gjøre her.
Oppgaven innledes med motivasjon for valg av problemstilling, selve problemstillingen og
hvordan vi har strukturert oppgaven for å komme frem til resultater av undersøkelsene.
Videre blir teori presentert. Tema som sparing på generell basis og derunder fondssparing blir
belyst. Trenden i det siste har vist at fond blir mer og mer attraktivt som sparemetode, og da
særlig i form av månedlige spareavtaler. Videre blir verdipapirfond presentert, og utviklingen
innenfor denne spareformen siden oppstarten i 1982 blir diskutert. Deretter gjennomgås teori
om porteføljeforvaltning, da med presentasjon av generell porteføljeteori og de ulike
prestasjonsmålene som benyttes for å vurdere fondene.
Neste del av teorikapittelet omhandler teori om den norske renten, siden sammenligning av
fond og rentenivå er en av hoveddelene. Herunder fremstilles dagens rentesituasjon, samt
utviklingen de siste ti årene. Valg av risikofri rente og sammenhengen mellom rentenivå og
fondsinvesteringslyst gjøres deretter rede for. Avslutningsvis i teoridelen tas det stilling til
hvordan fondenes nettotegninger har utviklet seg i undersøkelsesperioden.
Kapittel 5 består av data og metode. Her presenteres aktuelle data og metoden som benyttes.
Utvalg og undersrakelsesperiode står sentrak her, sammen med en presentasjon av alle
fondsgruppene som er representert. Undersakelsesperioden strekker seg fra januar 1997 til
desember 2006: da vi anser dette som en periode hvor det har eksistert store endringer
generelt i markedsøkonomien og rentenivået har vært skiftende. I analysedelen legges resultatene fra de ulike undersøkelsene frem. Her undersskes i første
omgang hvorvidt forutsetningene for OLS-regresjonen er oppfilt og hvilke resultater
datamaterialet gir. Oppfylte forutsetninger for OLS-regresjon gir valide resultater, og dersom
det er tilfelle for våre resultater kan vi være sikre på at undersøkelsen gir gyldige svar. Videre
i analysekapittelet presenteres resultatet fra hypotesetestingen, og deretter resultatene fra
prestasjonsvurderingene og trendanalysen. Til slutt oppsummeres resultatene fra de ulike
analysene, og disse blir diskutert og sammenlignet. Ut fra denne drsftingen vi1 det være mulig
å konkludere hvorvidt det eksisterer sammenheng mellom de ulike faktorene.
Resultatene viser at det ikke eksisterer sammenheng mellom de to faktorene rentenivå og
fondsinvestering. Denne konklusjonen er basert på fondenes prestasjonsmål og nettotegninger
sammenlignet med risikofri rente, som her er 3-års indeks statsobligasjonsrente. Resultatet
støtter konklusjonen fra undersøkelsen TNS Gallup gjennomførte for Sparebankforeningen,
som konkluderte med at lavere rente ikke påvirker fondssparing. Dette betyr at vi. ut fra
fondsutvalget, kan fastslå at lavere rente ikke er utløsende faktor til økte fondsinvesteringer.
Interessant i denne forbindelse er at fondene presterer bedre i perioder med lavt rentenivå, og
totale nettotegninger har negativ signifikant sammenheng med renten. Dette kan være
prediksjon på sammenheng mellom faktorene. Likevel kan vi ikke konkludere med
sammenheng mellom endring i rente og fondsinvesteringer, siden andre faktorer enn
rentenivået også påvirker denne utviklingen. Renten alene har ikke nok påvirkningskraft til å
styre fondsinvesteringsutviklingen. En eventuell fremtidig undersskelse for å avdekke dette,
bør omhandle faktorer som påvirker generelle hendelser i markedet og rentenivå. | en |
