Show simple item record

dc.contributor.authorSivertsen, Renate
dc.date.accessioned2012-09-28T08:16:03Z
dc.date.available2012-09-28T08:16:03Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/140742
dc.descriptionMasteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012no_NO
dc.description.abstractMasteroppgaven skal belyse utfordringer ved vern av natur i Norge Rohkunborri. Bidrar nasjonalparker til bærekraftig utvikling? Hovedmål er å kartlegge med hvile hensyn turister og næringsaktører bruker produktet vernet natur. Jeg har i tillegg tre forskningsspørsmål som jeg ønsker å besvare. 1. Hva er bærekraftig utvikling? 2. Hva er «produktet» nasjonalpark, og hvem er turisten av «produktet» nasjonalpark? 3. I hvilken grad er det miljøorientert næringsliv i nasjonalparken og randsone området? For å svare på min forskning har jeg tatt utgangspunkt i teoretiske rammeverk fra økologisk økonomi, økonomi, miljøledelse og markedsføring. Den første teoridelen 2.1 svarer på mitt første forskningsspørsmål. Hva er bærekraftig utvikling? Metoden som er benyttet er litteraturstudie og intervju. De empiriske data er hentet fra 15 intervjusubjekter som ble intervjuet inne i Rohkunborri nasjonalpark og randsonen. Jeg har intervjuet 3 bedrifter som har næringsvirksomhet inne i Rohkunborri og randsonene. I analyse bruker jeg det teoretiske rammeverket opp mot de empiriske funnene. Jeg tolker hva produktet er, hvem er turisten og hvor miljøorientert er bedriftene. Produktet er det turisten kan se og føle på, er et unikt landområde. 2/3 turister vil ha aktive naturopplevelser. De ønsker å oppleve Rohkunborri nasjonalpark og randsonen på grunn av den vakre naturen og muligheten til aktivitet i naturen. 1/3 turister ønsket å oppleve Rohkunborri for å få ro og oppladning. Det er viktig for dem å se den visuelle naturen og oppleve stillheten. Turisten i Rohkunborri nasjonalpark er den ansvarlige turist som er opptatt av økologisk bærekraft, kulturell bærekraft og økonomisk bærekraft. De tre bedriftene jeg har intervjuet viser stor variasjon i sin miljøledelse. En bedrift befinner seg på det konstruktive stadiet og jobber bevist med sin miljøledelse. To bedrifter befinner seg på det reseptive stadiet. Hvor en ønsker en mer miljøorientert en profil og styringsverktøy. Den andre velger bevist og ikke å implementere miljøorientert tankesett. Jeg har her satt dem inn i en lineær og sirkulær figur som viser bedriftens miljøprofil og hvor miljøorientert bedriften er. 1 av 3 bedrifter velger og ikke å implementere noen form for miljøorientert arbeid i sin bedrift og bedriften mener at de ikke påvirker RN og randsonen området. 1 av 3 bedrifter kan tenke seg og implementere en form for miljøorientert arbeid i sin bedrift og bedriten mener de påvirker naturen negativt. 1 av 3 bedrifter har miljøorienterte styringssystemer som en del av driften og bedriftens profil. De mener at de påvirker naturen negativt. Av mine tre bedrifter er opptatt av bærekraftig utvikling i vernet natur og har det som en del av bedriftens profil og styringssystemer. Konklusjonen på forskning er at det finnes ingen funn i som tilsier at det er selve etablering av Rohkunborri nasjonalpark som er grunnen til at den ansvarlige turist eller en av bedriftene har opparbeid seg en holdning til naturen, som er i samsvar med økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft eller kulturell. Det er andre faktorer som ligger bak. Hva disse faktorene er har jeg ikke forsket på i denne oppgaven.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversitetet i Nordlandno_NO
dc.subjectbedriftsøkonomino_NO
dc.subjectøkologisk økonomi
dc.titleUtfordringer ved vern av natur i Norge, eksemplifisert ved Rohkunborri : bidrar nasjonalparker til bærekraftig utvikling?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record