Aksjetrading ved bruk av teknisk analyse : en test av svak effisiens på Oslo Børs

Abstract

Utgangspunktet for oppgaven er å undersøke om en trading strategi som utelukkende er basert på teknisk analyse kan gi meravkastning i det norske aksjemarkedet. I akademiske kretser er teknisk analyse til en viss grad neglisjert og avfeid som beslutningsgrunnlag. Det er derfor interessant å se om dette stemmer. For å besvare dette vil vi undersøkt om vi kan oppnå meravkastning i forhold til en kjøp og hold strategi i perioden 2003-2007. Skulle vi klare å oppnå en avkastning utover markedets avkastning med en gitt risiko, har vi motbevist skeptikerne. Det teoretiske rammeverket rundt studien starter med en presentasjon av teorien om markedseffisiens. Teorien sier at all historisk informasjon som har innvirkning på prisen er reflektert i dagens aksjekurs, inkludert informasjon man selv ikke befatter. Teorien er definert i tre forskjellige grader. Den svake formen for markedseffisiens reflekteres all historisk prisdata i dagens aksjekurs, som dermed utelukker muligheten til å oppnå unormal avkastning ved bruk av teknisk analyse. Dette impliserer da at en investor heller burde investere i markedsindeksen, enn å forsøke å ”slå markedet”. Enkelte kritikere mener at forutsetninger som perfekt prising og samme grad av informasjon, er grove forenklinger. Charles Dow sin teori om de seks grunnprinsippene i forbindelse med marked og trender, blir ofte sett på som starten av teknisk analyse. Ved å bruke chart studerer man grafiske fremstillinger av kurser og eventuelt volum for å identifisere ulike trender, formasjoner, støtte og motstandsnivå for å utnytte dem i investeringssammenheng. Tekniske indikatorer er et avledet produkt av kursdata og eventuelt volum. Det finnes et stort antall indikatorer, men de fleste fokuserer på momentum, trender og om aksjen er overkjøpt/oversolgt. Problemet kritikerne tar opp er at teknisk analyse er en subjektiv vurdering, der noen ser et kjøp ser andre et salg. Det poengteres også at teknisk analyse ikke bygger på noen anerkjente teorier. Tidligere studier i Norge viste stor uenighet rundt svak effisiens ved Oslo Børs. Flertallet kunne imidlertid ikke motbevise markedseffisiens, som førte til at de fleste ikke kunne gi noen sikre konklusjoner. Utenlandske studier viser også en stor uenighet rundt denne teorien og svært få klarer å oppnå en unormal avkastning. Det blir også antydet at sterkt utviklede marked er mer effisiente enn nye marked. Datagrunnlaget tar utgangspunkt i de aksjene som har vært notert på Oslo Børs i løpet av 2003 til 2007. 2002 vil fungere som en etableringsperiode, der målet er å finne den handlestrategien som gir størst avkastning. Testperioden deles opp i fem perioder der henholdsvis hver testperiode er et år, med unntak av 2007 som avsluttes i oktober. Gjennom disse fem årene vil det til en hver tid bli beregnet avkastning på strategien, med en oppsummering hver måned. Vi har valgt å fjerne de aksjene som ikke overstiger 10 000 transaksjoner per år. Vi siler deretter bort de aksjene som har åpen = høy = lav = slutt i mer enn 40 % av perioden. Etter at kriteriene er oppfylt har vi et datagrunnlag på 45 aksjer i 2003, 48 aksjer i 2004, 72 aksjer i både 2005 og 2006 og 86 aksjer i 2007. I oppgaven har vi testet en trading strategi mot en passiv kjøp og hold strategi. Tradingstrategien består av en candlesticksformasjon, en indikator, target og stop loss. Candlesticksformasjonene som ga oss best avkastning er en lang svart time, der vi tillater små skygger opp og nede. Indikatoren er Relativ styrke (RS) som vil si at aksjen måler styrke mot indeksen. Etter at både formasjonen og indikatoren har gitt kjøpssignal, blir den endelige avkastningen bestemt av target og stop loss. Target er kursmålet der vi ønsker å ta gevinst, og stop loss sikrer oss mot store tap. Kriteriene er programmert inn i analyseprogrammet, som tilslutt gir oss avkastningen i hver trade. Resultatet ved å sammenligne strategiene viste at 2003, 2004 og 2005, gav en lavere avkastning ved å trade på henholdsvis 45,82 %, 31,18 % og 25,41 %. I 2006 og 2007 oppnådde vi en meravkastning på 3,60 % og 7,05 %. Totalt for alle periodene hadde tradingstrategien en avkastning på 367,47 %, mens kjøp og hold – strategien genererte så mye som 884,94 % avkastning. Sharpe - ratio benyttet vi for å kunne sammenligne avkastningen til strategiene når de hadde ulik risiko. Tradingstrategien hadde en langt høyere Sharpe - ratio i alle periodene, og genererte dermed mer avkastning per standardavvik. Ved å utføre en ikkeparametrisk signifikanstest (Uparet Mann-Whitney-Wilcoxon-test), kom vi frem til at vi ikke oppnådde signifikant meravkastning på 5 % nivå. Imidlertid viste det seg at tradingstrategien hadde bedre avkastning i et fallende marked, noe som kom oss lite til gode i et sterkt stigende marked. Med utgangspunkt i vår undersøkelse der tradingstrategien ikke genererte meravkastning, virker det som om det norske aksjemarkedet var effisient i 2003-2007. Men vi har ikke grunnlag til å komme med en bastant konklusjon i forhold til dette.