Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKnudsen, Hillevi
dc.date.accessioned2010-04-13T06:15:10Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/140958
dc.descriptionMastergradsoppgave i helseledelse (EMBA) - Høgskolen i Bodø, 2010
dc.description.abstractTemaet for denne masteroppgaven er å beskrive kjennetegn i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der intermediærenheter og korttids enheter er etablert. Mitt inntrykk er at profesjonelle ikke alltid evner å se hverandre som likeverdige partnere i samarbeidsforholdet. Aktørene kan til dels ha ulik kjennskap til hverandres arbeidsplasser og roller i pasientens behandlingsforløp. Oppgaven bygger på deltakende observasjon og intervjuer med relevante mennesker i helsetjenesten. Jeg har altså en etnografisk tilnærming. Jeg har gjennomført 6 intervjuer: to sykepleiere og fire sykepleieledere fra henholdsvis intermediærenhet, spesialisthelsetjenesten og korttidsavdeling i to ulike kommuner. Målet med undersøkelsen er å identifisere noen kjennetegn rundt samhandling der man har etablert et samhandlingsverktøy. Datainnsamling ble gjort over to uker, og analysen har skjedd i etterkant. I tillegg har jeg lest rapporter og dokumenter som beskriver samhandling og hvilke føringer som sier noe om fremtiden. Aktørene jeg har snakket med fremhever at det er mye god samhandling, og alle beskriver at samhandlingen er blitt bedre i de senere år. Endringene er kommet som fØlge av flere samhandlingstiltak. Det er opprettet stilling for eldreoverlege som har tatt tak i avvik i overføring av pasienter mellom nivåene. Det er etablert avvikssystem mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Enhetene er åpne for hospitering og deltakelse på kurs, men i praksis utføres ikke slik hospitering. En utfordring som trekkes frem er at pasienter skrives ut uten epikrise og i tillegg er det ikke alltid samsvar mellom epikrise og kurve. Korttidsavdelingen beskriver større utfordringer enn intermediærenheten med hensyn til tilgjengelighet av spesialisthelsetjenesten. Aktørene i intermediærenhet opplever at de blir respektert og har fått en høyere "status". Spesialisthelsetjenesten ser på disse som en forlenget arm og et viktig bidrag. Hovedforskjellen slik jeg ser det er "eierforholdet" primær- og spesialisthelsetjenesten har til intermediærenheten som et felles prosjekt, samt at god struktur - definerte og gjennomarbeidede rutiner er beskrevet og kjent. Implementering av kriteriene har tatt tid og årsaken til dette kan være sammensatt. Oppsummert kan jeg konkludere med at etablering av intermediærenhet har utviklet en større kompetanse på samhandling.en
dc.format.extent2317074 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherHøgskolen i Bodø
dc.subjecthelseledelseen
dc.subjectembaen
dc.titleSamhandling - virkemiddel for bedre koordinering av helsetjenester? : en stuide av en intermediærenhet og en korttidsenheten
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel