Show simple item record

dc.contributor.authorSolvoll, Gisle
dc.date.accessioned2009-10-02T13:16:01Z
dc.date.issued2004
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/141116
dc.description.abstractAlle fylkeskommunene er av Samferdselsdepartementet pålagt å organisere en ordning med tilrettelagt transport for personer som av ulike årsaker ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Hvordan det enkelte fylke organiserer transporten, og i hvilket omfang brukerne får reise, varierer mellom fylkene. Ordningen med tilrettelagt transport er tidligere beskrevet av Simensen og Aase (1994) fra Agderforskning, og i en rapport utgitt av Nordlandsforskning i 2001, (Solvoll m.fl, 2001). Årsaken til forflytningshemming hos den enkelte varierer. De vanligste årsakene er høy alder og/eller ulike funksjonshemminger. Den typiske bruker av tjenesten er en kvinne på over 70 år som bor alene, og som opplever aldersrelaterte forflytningsproblemer. Brukerne er imidlertid svært sammensatt, og inkluderer unge og eldre, mennesker som har hatt en funksjonshemming hele livet, og andre som opp-lever forflytningsproblemer først i alderdommen. Det denne gruppen har felles er at de har problemer med å bruke det ordinære kollektive transporttilbudet, og at de dermed kan ha vansker med å delta på linje med andre i ulike aktiviteter i samfunnet. Det at gruppen er relativt liten, og i tillegg sammensatt, gjør den lite synlig, spesielt i debatten om fordeling av knappe økonomiske ressurser. Dette notatet gir en statusgjennomgang av transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) i 2004. Spesielt kommenteres de endringer som har skjedd etter 2000. I notatet beskrives antall brukere, offentlige utgifter til ordningen samt de ytelser hver bruker mottar. Når det gjelder antall brukere og fylkeskommunale utgifter til ordningen, beskrives utviklingen fra 1988 og fram til i dag på fylkesnivå. Til slutt i notatet gis en oversikt over status i den pågående forsøksordningen med å tilby funksjonshemmede tilrettelagte arbeids- eller utdanningsreiser. I 2004 er det 112 500 godkjente TT-brukere i Norge. Dette er en nedgang på 10 000 personer fra ”toppåret” 2000. Hedmark og Sogn og Fjordane har flest TT-brukere pr. 1 000 innbyggere (henholds-vis 41 og 39) mens Østfold og Telemark har færrest (henholdsvis 8 og 6). I 2004 forventes de offentlige utgiftene til TT-ordningen (tildelte reisebeløp til brukerne) å bli 406 mill. kroner, herav knapt 10 mill. kroner som tilskudd fra enkeltkommuner. Årlige offentlige ytelser pr. TT-bruker er om lag 3 600 kroner i gjennomsnitt når vi inkluderer Oslo og ca. 2 300 kroner når hovedstaden holdes utenfor. I 2004 forventes Oslo å gi de høyeste gjennomsnittlige ytelsene pr. TT-bruker med vel 10 000 kroner. Vestfold og Sogn og Fjordane vil gi de laveste ytelsene med henholds-vis 1 442 kroner og 1 190 kroner. Blant fylkene utenom Oslo er det Nord-Trøndelag som gir det største årlige reisetilskuddet pr. bruker med vel 5 600 kroner. For å bli godkjent som TT-bruker må søkeren ha en varig forflytningshemming som gjør at personen ikke, eller kun med betydelige vanskeligheter, kan benytte det ordinære kollektivtilbudet. Ordningen fungerer i de fleste fylker som en drosjebasert individuell dør-til-dør transport. Det eksisterer ikke noe felles nasjonalt regelverk for TT-ordningen, noe som innebærer at den praktiseres svært forskjellig fra fylke til fylke. Tildelt reisebeløp til godkjente TT-brukere differensieres normalt ut fra brukerstatus og avstand mellom brukerens bosted og nærmeste service-/kommunesenter. Prioriterte grupper er vanligvis blinde/ svaksynte, varige rullestolbrukere og psykisk utviklingshemmede. I noen fylker gir en også større ytelser til ”unge” enn til eldre. I 15 fylker må brukerne må betale en egenandel for reisene. Denne varierer imidlertid betydelig mellom fylkene. I de fylkene som ikke krever egenbetaling for TT-reiser oppfordres imidlertid brukerne til å betale reisene delvis med kuponger og delvis med egne penger. Vanligste korttype er verdikort eller verdikuponger. Slike benyttes i 14 fylker. 4 fylker har rene turkort mens en i Hedmark har både verdi- og turkort. Pr. september 2004 har Oslo, Rogaland og Hordaland innført elektroniske betalingskort for TT-reisene. 3 andre fylker (Østfold, Buskerud og Telemark) har høsten 2004 lagt kortkjøp ut på anbud. 3 I august 2001 ble det startet en forsøksordning med tilrettelagte arbeids- eller utdanningsreiser for personer med funksjonshemminger. En viktig målsetting med forsøket er å bidra til å få flere personer over fra uføretrygd og ut i arbeid. Forsøket er organisert gjennom trygdeetaten i 9 fylker og som en utvidelse av TT-ordningen i 9 fylker.1 Pr. 1. september 2004 har 286 personer fått brukerstatus i ordningen, der 84 % av brukerne reiser til/fra arbeid. Om lag 30 % av søknadene er blitt avslått. I september 2004 er det ca. 200 aktive brukere av ordningen. Hver bruker i forsøksordningen reiser i gjennomsnitt for 50 000 kroner årlig, men her er det svært store variasjoner mellom brukerne. For-søksordningens betydning for reduksjon i trygdeytelser er svært vanskelig å anslå, men reduksjonen ligger sannsynligvis under 10 % av statens direkte utgifter til transportordningen. 1en
dc.format.extent949836 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherHandelshøgskolen i Bodø
dc.relation.ispartofseriesWorking paperen
dc.relation.ispartofseries10/2004en
dc.titleTransportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) : status 2004en
dc.typeWorking paperen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record