Hvordan vurderer styrere, helsesøstre og barnevernspedagoger det tverretatlige samarbeidet i forhold til førskolebarn med særskilte behov? : en intervjuundersøkelse med fokus på barnehagen

Abstract

Bakgrunn En forutsetning for å lykkes i helhetlige tjenester barn med særskilte behov er samhandling på tvers av etater og profesjoner. Jeg har gjennom mastergradsarbeidet ønsket å sette fokus på kvaliteten på det tverretatlige samarbeidet i forhold til førskolebarn i barnehagen som har det felles at de har behov for tverretatlige og tverrfaglige tjenester. Design og metode Studien har en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i seks semistrukturerte intervjuer. Jeg har benyttet meg av et casestudiedesign bestående av tre analyseenheter. Utvalget består av styrere, helsesøstre og barnevernspedagoger fra en kommune. Drøfting og analyse er basert på kriterier for et suksessfylt tverretatlig samarbeid. Forskningsresultater I hovedsak viste studien at på operasjonelt nivå i kommuneorganisasjonen etablerer de ulike enhetene og tjenesteyterne samarbeidsrelasjoner på initiativ fra den enkelte enhet og tjenesteyter. Det framkom manglende oppfølging og initiativ i forhold til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid fra ledelsesnivået. Kommunen fremsto ikke som en enhet i forhold til å gi det enkelte barnet med særskilte behov og familien helhetlige og sammenhengende tjenester. Styrerne og helsesøstrene viste til et samarbeid som oppfyller mange av kriteriene for et suksessfylt samarbeid. Disse faktorene for suksess kan identifiseres som kultur for samarbeid, felles mål og strategier, gode systemer for informasjonsdeling, tydelige roller og ansvar og samordning av profesjoner og kompetanse. Styrerne og helsesøstrene uttrykte åpenhet for at de trengte samarbeid med andre instanser for å øke kvaliteten på sine tjenester. Barnevernspedagogene virket mer opptatt av å skjerme arbeidsområder de anså som "sine" domener i det tverretatlige samarbeidet. Barnevernspedagogene ble oppfattet som en utydelig samarbeidsaktør av de andre to profesjonsgruppene. Funnene pekte i større grad på faktorer som indikerte hindringer, enn som faktorer som fremmet samordning av tjenester der hvor barnevernet var involvert. 2 Samlokalisering og organisatorisk nærhet ble av /lere av informantene framhevet som en sentral faktor av betydning for kvaliteten av det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet. Oppsummering En kultur for samarbeid fra mikro- til makronivå vurderer jeg utkrystalliserer seg i min studie som et hovedkriterium for et suksessfylt samarbeid på tvers av profesjoner og etater. Dette innebærer en tro på tverretatlig samarbeid og ønske om involvering med andre profesjoner og etater. Tilføring av kunnskap og kompetanse i forhold til tverretatlig samarbeid og samarbeids fonner til alle nivåer i organisasjonen er en forutsetning for å befeste en kultur for samarbeid til det beste for barnet med særskilte behov.