| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å søke innsikt i og forståelse for hva som kan bidra til å få til mer sang i hele ungdomsskolen, i alle rom generelt og i musikkfaget spesielt. Problemstillinga ble derfor slik: Hvorfor og hvordan revitalisere sangen i ungdomsskolen? Undersøkelsen presenterer funn og resultater fra feltarbeid gjennom kombinasjon av ulike metoder; såkalt metodetriangulering. De ulike metodene utfyller hverandre og gir flere innfallsvinkler til en virkelighetsforståelse. Teorigrunnlaget for oppgaven er knyttet til skole, pedagogikk, ungdom, identitet, musikk, kreativitet og sang. Oppgaven beskriver et ungdomstrinn der sangen har tapt plass og status i kjølevannet av nye skolereformer og læreplaner. Det oppleves som om teoretiseringa og testinga i ungdomsskolen presser sangen ut av klasserommene, og i musikkfaget har sangen tapt terreng i forhold til andre instrumenter og aktiviteter. Sentrale funn gjennom den empiriske analysen viser at ungdom gjerne vil synge mer i ungdomsskolen. Med sangutvalg som treffer, brukt i trygge situasjoner og i fellesskap med andre, oppleves sang som positivt av mange. Økt bruk av allsang gir generelt økt glede av, og økt interesse for sang. Usikre ungdommer i stemmeskiftet blir tryggere på egen stemme, styrker selvtilliten og tør delta mer muntlig sammen med andre. Spesielt Kippermoen skole har i musikkfaget lyktes med å heve sangens status som instrument i samklang med andre instrumenter. Skolen har også lyktes med sin egen nyskaping; ”sangtentamen”. Sangsamtale og kreative musikkprosjekter på min egen Nærøy ungdomsskole får fram elevenes stemme i sang, gjennom egne kompositoriske verk, som de selv dokumenter via digitale verktøy og opptaksprogram. Det er gledelig at ungdomstrinnet nå får nasjonalt fokus gjennom egen stortingsmelding, der sangen kan få plass til å skape variasjon og relevans i ungdommers liv, lære og som identitetsmarkør i en flerkulturell tid. | no_NO |
