Styring og kontroll av investeringsprosjekter i offentlig sektor: En komparativ analyse av statens investeringssystem og Oslo kommunes investeringssystem. Kan et mer mål og resultatfokusert økonomireglement i Oslo kommune bidra til bedre investeringsstyring og kontroll?

Abstract

Mitt inntrykk er at det legges for lite vekt på organisering og økonomisk planlegging i forbindelse initieringsfasen generelt og det kan se ut til at prosjektorganisasjonen er løst koblet til den klassiske linje/stabsorganisasjon som prosjektorganisasjonen utgår fra, sett i et informasjonsutvekslings og kompetanse-overføringsperspektiv. Det instrumentelle styringssystemet må tilpasses de ulike nivåer hvor beslutninger fattes, og må tilpasses ny organisering basert på desentralisert beslutningsfullmakt, resultatmåling og ansvarliggjøring og samtidig ivareta økt frihetsgrad gjennom rammebevilgningsregimet. Begreper som resultatorientering, desentralisert beslutningsfullmakt og ansvarliggjøring står sentralt, men ser ikke ut til å ha fått tilstrekkelig gjennomslag i de virksomheter, hvor prosjektoppgaver er en vesentlig del av produksjonen og hvor prosjektorganisering utgjør en betydelig del av basisvirksomheten. Nye regler og prinsipper for økonomisstyring bør utarbeides og institusjonaliseres via økonomireglementet. In this case I have studied investments and investment projects (public facilities) in public sector in a governance perspective with focus on an economic-rational model. Many cases and projects, described in negative terms in media, confirm that investment projects in public sector, too often fail to reach objectives. Oslo community has met this problem and the problem seems to repeat itself over time. My hypothesis is that this is a institutional problem, rather than a leadership problem.