Penger og kvalitet i barnehagen. En kvantitativ undersøkelse av ressursbruk, kvalitetsindikatorer og innbyggertilfredshet i norske barnehager.

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg om høy ressursbruk og gode kvalitetsindikatorer gir mer tilfredse innbyggere. Undersøkelsen gjennomføres for barnehagesektoren i norske kommuner. Dette er en sektor som har gjennomgått betydelige endringer over de siste årene med hensyn til dekningsgrad, blitt mer lovregulert og rammefinansiert av staten. Det teoretiske rammeverk redegjør for hva som kjennetegner tilfredshet og kvalitet, samt hva som legges i forståelsen av ressursbegrepet. Rammeverket inkluderer også betydningen disse begrepene har for lokaldemokratiet og styringen av dette. Datagrunnlaget er hentet fra DIFIs innbyggerundersøkelse og KOSTRA (kommune-stat rapportering). Jeg benyttet kvantitativ metode, nærmere bestemt flernivåanalyse for å gi svar på mine hypoteser. Funnene i oppgaven viser at kommunens ressursbruk pr. barn ikke påvirker innbyggernes tilfredshet. Kommunenes inntektsnivå påvirker, med en viss grad av usikkerhet, tilfredsheten. Dette gjelder også hvordan kommunen samlet sett gjør det økonomisk. Befolkningsstørrelse har en signifikant innvirkning på innbyggertilfredshet. Med unntak av åpningstid, er det ikke noen signifikant sammenheng mellom kvalitetsindikator og innbyggertilfredshet. På individnivå har erfaring med tjenestene signifikant positiv innvirkning på tilfredshet. Videre er høyt utdannede mennesker generelt sett mindre tilfredse med barnehagesektoren. Innbyggerens vurdering av egen tilværelse påvirker også tilfredsheten. Mer tilfreds med egen situasjon gjør også at man er mer tilfreds med tjenesten. Kjønn har signifikant, men marginal effekt på tilfredshet, hvor kvinner er mer tilfredse enn menn. Samme gjelder for alder, hvor eldre mennesker er mer tilfredse enn yngre. Oppgaven konkluderer med at ressursbruk og kvalitetsindikatorer i utgangspunktet påvirker tilfredshet i liten grad. Dette ut i fra dette måler ulike ting. Videre argumenteres det for at tilfredshet blant innbyggerne er viktig for å sikre legitimitet for myndighetsutøvelse. Fremtidig styringssystem bør derfor ta hensyn til dette.