| dc.description.abstract | Denne studien omhandler implementeringen av pakkeforløp for kreft, som ble pålagt sykehusene i Norge fra 2015. Pakkeforløp er standardiserte pasientforløp som beskriver pasientens gang som en prosess gjennom sykehusets ulike klinikker. Ved hjelp av teori og empiri har det blitt søkt å svare på oppgavens problemstilling: På hvilken måte løses organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer ved implementering av pakkeforløp?
Winters modell for implementering av politikk utgjør en teoretisk ramme for oppgaven. Empiri fra de ulike fasene i modellen er drøftet i lys av flere teoretiske innfallsvinkler. Sentralt står institusjonell teori, og prosessteori versus teori om hierarkiske organisasjoner. Teori om makt og målevaluering er også brukt. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er et casestudium av St. Olavs Hospital HF, og implementeringen av pakkeforløp for henholdsvis bryst-, prostata-, lunge- og kolorektalkreft.
En dokumentanalyse viser at det i oppdragsdokument fra myndighetene har vært et fokus på pasientforløp gjennom flere år, og pakkeforløpene kan derfor betraktes som en fortsettelse av dette. St. Olavs Hospital HF hadde allerede gjort endringer og etablert en struktur for prosesser i sykehuset forut for pakkeforløpene. Strukturen er imidlertid blitt mer formalisert. Det er definert roller som fagpersoner fra ulike profesjoner har fått, og det er etablert møtepunkt som styrker muligheter for samhandling. Ledelsesdynamikken og maktstrukturer er ikke vesentlig endret etter implementeringen.
Gjennom intervju av sentrale aktører i forløpene avdekkes det at helseprofesjonene har en positiv innstiling til pasientforløp. Når dette medfører ekstra arbeid som oppfattes som byråkrati, blir dette imidlertid nedprioritert i forhold til pasientrelaterte oppgaver.
For tidsfristene som er etablert for maksimal tidsbruk i utredningen av pasienter, kommer det frem i rapporter at sykehuset tilsynelatende har etablert en kapasitet og et system som gjør at disse innfris. I startfasen er det imidlertid ikke etablert tilstrekkelig gode rutiner for å registrere pasienter inn i systemet som overvåker forløpene, og som skal danne grunnlaget for kontinuerlige forbedringer av disse.
Funnene tyder på at St. Olavs Hospital HF har utviklet høy kompetanse for utforming av pasientforløp, og har en kultur som er endringsvillig og støtter prosesstankegangen. Imidlertid kan de ulike rollene som er knyttet til forløpene forankres tydeligere med hensyn til ansvar og myndighet. Dette er en oppgave som ligger til toppledelsen, og den er viktig fordi denne måten å organisere driften på er sentral i sykehusets overordnede strategi. | nb_NO |
