Kunnskapsledelse og den norske samarbeidsmodellen - slektskap eller arrangert eksteskap? En analyse av diskurser om kunnskapsledelse og partssamarbeidets rolle i det nye arbeidslivet

Abstract

Tema for denne masteravhandlingen er kunnskapsledelse som praksis i en norsk arbeidslivskontekst. Undersøkelsen fokuserer på hvordan kunnskapsledelse utøves innenfor rammene av det som omtales som den norske samarbeidsmodellen, og utforsker mulige utfordringer og paradokser knyttet til praktisering av disse fenomenene i et arbeidsliv i endring. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan forstår kunnskapsledere ledelse i det nye arbeidslivet, og hvordan inngår den norske samarbeidsmodellen i dette? Undersøkelsen bygger på kvalitative dybdeintervjuer med seks ledere i trøndersk næringsliv, og benytter diskurs som analytisk virkemiddel. Omsorgskomponenten i ledelse avtegner seg som en tydelig diskurs, og informantenes ledelsesforståelse bygger på en diskurs om flate strukturer og medvirkning. Gjennom disse intervjuene blir det synliggjort at kunnskapsledere har et medvirkningsorientert syn på ledelse, og at de har en ledelsesforståelse og praksis som er i overensstemmelse med samarbeidsmodellens grunnleggende forutsetninger. Undersøkelsen viser også at partssamarbeidet inngår som en viktig komponent i disse ledernes ledelsespraksis. Fleksibilisering og tendenser til individualisering avtegner seg som utviklingstrekk som vil kunne få konsekvenser for praktisering av samarbeidsmodellen. Jeg argumenter i undersøkelsen for at retorikken om kunnskapsarbeidere som en yrkesgruppe med et særegent behov for autonomi kan bidra til individualisering, og at maktforholdet mellom ledere og ansatte blir utydelige i organisasjoner med flate strukturer. Diskursene som framkommer i det empiriske materialet drøftes i lys av tidligere forskning og aktuell teori, og det synliggjøres at diskursene i stor grad gjenfinnes i og sammenfaller med etablert kunnskap på området.