Synet på barns læring – en kompetanse for fremtiden. I hvilken grad og hvordan har styreres læringssyn betydning for det pedagogiske arbeidet i barnehagen?

Abstract

Denne avhandlingen retter søkelyset mot barnehagens innhold og hvordan ledelse og læringssyn barnehageledere har når de leder sine medarbeidere i henhold til oppdraget; Alle barnehager skal ifølge loven ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Formålet med oppgaven er å se om vi kan bringe større innsikt på viktige perspektiver på hvordan styrernes forståelse og ledelse har konsekvenser for arbeidet i barnehagen med barns læring. I vår problemstilling stiller vi spørsmålet: I hvilken grad og hvordan har styrers syn på barns læring betydning for det pedagogiske arbeidet i barnehagen? Vi har gjennom dybdeintervju av 6 barnehageledere fått belyst deres syn på barns læring og hvordan de legger til rette for et systematisk arbeid for kunnskapsutvikling i egne barnehager. De empiriske funn blir drøftet i henhold til ulike styringsdokumenter, klassisk læringsteori og organisasjonsteori hentet fra vårt pensum. Studien viser at klassiske læringsteorier er godt representert i barnehagenes pedagogiske praksis, med størst vekt på det sosiokulturelle læringsperspektivet. Dette henger også sammen med Rammeplanens helhetstenkning om barns læring i barnehagen. Vi finner samtidig en dreining mot mer standardisering slik vi kjenner skolens tradisjon for læring. Dette gjenspeiles gjennom inndeling av aldershomogene barnegrupper og at barnehagens innhold i stor grad planlegges i forhold til de ulike aldersgruppene. Det er lite fremtredende grad av uttalt læringssyn hos informantene. Vi ser i stor grad at lederne utøver sin ledelse praksisnært sammen med sine medarbeidere. Dette gjør de gjennom refleksjon over barnehagens pedagogiske praksis og på møter, samt gjennom samtaler i her- og nå situasjoner. Vi finner i våre funn en lederpraksis som forstår barnehagen som en lærende organisasjon og som jobber aktivt for kunnskapsutvikling i barnehagen. Dilemmaet til styrerne er at de har lav grad av uttalt læringssyn. Dette kan gi konsekvenser for det pedagogiske innholdet knyttet til barns læring. Vi argumenter således for at synet på barns læring operasjonaliseres i barnehagen gjennom en felles forståelse og bevisst praksis. Dette vil styrke barnehagen som læringsarena for barns læring.