Utvikling av klinisk vurderingsevne gjennom simulering

Abstract

Bakgrunn: Det er økt krav til kompetanse for sykepleiere. Hensikt: I studiene ønsker vi å gi svar på om gjentagende simulering er en egnet pedagogisk metode for å øke sykepleiestudentenes kliniske vurderingsevne. Metode: Studien favner både deltagende sykepleiestudenter og sykepleiere som hadde ansvar for studentveiledning i praksis. Det anvendes både kventitativ og kvalitativ metode for å undersøke effekter og erfaringer med bruk av simulering. Resultat: Sykepleiestudenter somo har hatt simulering før sin første sykehuspraksis, jobber mer systematisk og tar mer initiativ enn studenter som ikke har hatt simulering før sin første praksis. Dette er funn som indikerer at simuleringsmetodikken har utviklet studentenes kliniske vurderingsevne. Konklusjon: I denne rapporten har vi tilstrebet å beskrive og vurdere effekter med bruk av systematisk simulering. Funnene som baseres på studenters og praksisveilederes erfaringer, indikerer at systematisk simulering utvikler sykepleiestudentenes kliniske kompetanse, og at denne kunnskapen også anvendes i praksis. For å møte kravet til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, vil det være både viktig og nødvendig at høyere utdanning har fokus på hvilken pedagogikk må til for å utvikle studentenes kliniske ferdigheter.