Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSørensen, Ole Jakob
dc.contributor.authorMoa, Pål Fossland
dc.contributor.authorHagen, Bjørn-Roar
dc.coverage.spatialNorge, Nord-Trøndelagen_US
dc.date.accessioned2020-11-17T09:47:12Z
dc.date.available2020-11-17T09:47:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-7456-832-7
dc.identifier.issn2535-2733
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2688178
dc.description.abstractSiden 1988 har det blitt gjennomført fangst av mus, lemen og spissmus i Rapp musefeller i høyereliggende barskog i Lierne og siden 1996 i lavereliggende barskog i Steinkjer kommuner i tidligere Nord-Trøndelag – nå Trøndelag fylke. Hovedformålet har vært å kartlegge populasjonssyklus har smågnagere i områdene og gi grunnlagsdata for en mulig adaptiv forvaltning av småviltet. De respektive instanser har blitt løpende orientert om fangstresultatene. Fangstinnsatsen gjennom årene har vært 12774 fellenetter i Lierne og 10206 fellenetter i Steinkjer, (sum 22980 fellenetter). Det er fanget 1758 mus og 177 spissmus i Lierne og 1453 mus og 157 spissmus i Steinkjer, (sum 3201 mus og 334 spissmus). I Lierne har samme fellerekker med 50 feller blitt satt ut i eldre naturbarskog med blåbærmark, og 50 feller i yngre barskog på rikere og urte-/grasdominert vegetasjon. Fellene har stått ute i 2 netter. Fellene er satt ut med 5 m. mellomrom og de samme fangstpunktene er brukt gjennom alle år. Potet er brukt som åte. I Steinkjer er fangsten også utført i eldre, grandominert barskog på blåbærmark, og på grasdominerte hogstfelt av nyere dato. Grunnet hogster og suksesjonsutviklingen har fangstfeltene variert noe. I Steinkjer er fangstene utført som del av undervisningsopplegg og av studenter. Fangstmetoden har dels vært fellerekke som i Lierne, dels som et fangstpunktopplegg med 5 feller satt ut med 25 m. mellomrom og med potet og matolje som åte. I Røyrvik kommune/Børgefjell har NINA i sitt program for naturovervåking satt ut feller siden 1990 etter samme metode som i Steinkjer med 25 m. mellom fellepunktene. I rapporten presenterer vi en samlet oversikt over fangstdata med informasjon om fangstinnsats og fangstene fordelt på de forskjellige gnagerartene og spissmus. Figur 8 viser en sammenstilling av fangstresultatene for alle 3 områdene. Gnagersyklusen er sterkt sammenfallende (statistisk signifikant) for de tre områdene, men Steinkjer kan enkelte år ligge noe foran de to andre områdene. Gnagersyklus følger i stor grad en 3-4 årlig periode mellom toppene, men fangstfrekvensene og populasjonene kan variere mellom områdene og år. I enkelte perioder har et «normalt» forløp uteblitt, men da med en årlig oppbygging av gnagerbestanden på høstene. Klatremus er den dominerende arten i fangstene i alle områdene og biotoper, men markmus har tydelig preferanse for den yngre, grasdominerte skogen. Gråsidemus forekommer år om annet i betydelige mengder i de høyereliggende skogenen i Lierne og Røyrvik, men mangler i fangstene i lavlandet i Steinkjer. Lemen følger i hovedsak den øvrige smågnagersyklusen, men har betydelige toppår med lengre mellomrom enn de andre artene. Fangstene av spissmus følger til en viss grad syklus i gnagerbestandene, men spissmus kan ha topp og bunn i fangstfrekvens i andre år enn gnagerne, og det er en ikke statistisk signifikant korrelasjon mellom fangstfrekvensene. Krattspissmus er den dominerende spissmusarten, mens dvergspissmus og vannspissmus er påvist mer sporadisk. Klatremus og markmus er arter med forskjellig habitatpreferanser der klatremusa er karakterisert som en habitatgeneralist med en preferanser for ¨holde til i eldre, blåbærdominert skog, mens markmusa er en art tilknyttet yngre suksesjonstrinn og gras- og urtedominert markvegetasjon. Fangstfrekvensene av disse artene i de to habitatene vi fanger følger dette mønsteret. Men klatremusa dominerer uansett i begge habitattypene. Det var statistisk signifikant forskjell for klatremus i Lierne (eldre skog) og markmus i Steinkjer (yngre skog), men forskjellen var ikke signifikant for klatremus i Steinkjer og markmus i Lierne. Årsakene diskuteres og kan forklares med at den yngre skogen er meget bra habitat for markmus i Steinkjers fangst-områder og klart dårligere i Lierne, mens generalisten klatremus også kan ta i bruk og konkurrere med markmusa i dens primærhabitat. KONKLUSJON: Smågnagerbestandene i nordre del av Trøndelag følger i hovedsak det kjente 3-4-årige sykliske mønsteret, men med variasjon i mengden av mus målt som fangstfrekvenser og i sammensetning av de forskjellige, aktuelle gnagerartene. Klatremusa er dominerende i syklusene i alle habitattyper, mens markmusa er knyttet til de yngre skogs-suksesjonene og gras-/urtedominerte marker. Gråsidemus kan enkelte år bli tallrike i høyereliggende skogområder, men opptrer litt mer sporadisk enn de to førstnevnte artene. Lemen følger også i hovedsak en normal syklusperiode på ca 4 år, mens markerte toppår med vandringer er mer sjeldne. Siden det store lemenåret i 2011 er lemen ikke fanget i Lierne, men de ble påvist i Børgefjell. Skoglemen er påvist i 1989 og 2001og synes å være svært sjelden. Datagrunnlaget er ikke brukt til å diskutere faktorer som måtte styre gnagersyklusene, men kan danne et slikt grunnlag i seinere analyser.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNord universiteten_US
dc.relation.ispartofseriesFoU-Rapport / Nord universitet;65
dc.subjectSmågnagereen_US
dc.subjectSpissmusen_US
dc.subjectRodentiaen_US
dc.subjectSoridaeen_US
dc.subjectBestandssyklusen_US
dc.titlePopulasjonene av smågnagere (Rodentia) og spissmus (Soridae) i Lierne og Steinkjer kommuner 1988 – 2019, og en rekonstruksjon av smågnagerdynamikken i tidligere Nord-Trøndelag 1871-2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488en_US
dc.source.pagenumber55en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel