| dc.description.abstract | Valget av tema for denne masteravhandlingen har sin bakgrunn i et ønske om større innsikt i hvordan mål- og resultatstyring blir praktisert mellom Fiskeri- og næringsdepartementet og Fiskeridirektoratet. Studien er i stor grad inspirert av et kapittel Askim, Eltun & Fremstad (2014) har skrevet i Baldersheim & Østerud (2014).
Problemstillingen og forskningsspørsmålene søkes besvart ved i hovedsak å gjøre en beskrivende studie. Den primære datakilden er dokumenter, men det hentes også inn kommentarer fra personer i departement og direktorat.
Blant endringene en ser over tid er en mer pragmatisk tilnærming til mål- og resultatstyring i fiskeriforvaltningen, og et sterkere fokus på resultater og samfunnseffekter. Det har over mange år vært en forholdsvis stor innsats på å utvikle resultatindikatorer.
Avhandlingens hovedkonklusjon er at mål- og resultatstyring ikke er innført som en styringsteknikk i fiskeriforvaltningen, men at mål- og resultatstyring brukes som en styringsfilosofi og som et planleggingsverktøy. En har på den måten tatt hensyn til fiskeriforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet.
I avhandlingen er det pekt på flere utfordringer med mål- og resultatstyring, med silotenkning, målforskyvning og tidstyveri som de viktigste. Mål- og resultatstyring vurderes likevel å være et egnet styringsverktøy i fiskeriforvaltningen.
Dette vil jeg si er de viktigste punktene i min masteravhandling:
”Hedging” - manglende klarhet i målstyringen
Politisk styring - hvem har ansvaret for resultatene
Uformell styringsdialog – transparens og accountability, demokratisk kontroll
Styringspress - kontraproduktiv intervensjon fra Riksrevisjonen
Det jeg har lært av arbeidet med denne avhandlingen er at følgende kan være ønskelig: en tydeligere målstyring som gir mindre rom for tolkning i underliggende etat, og hvor underliggende etat gis tillit og frihet til selv å velge hvordan en vil løse oppgavene. En transparent styringsdialog, systematisk resultatoppfølging og styringsparametre som fokuserer på resultater og samfunnseffekter.
This master thesis is a case study of how Management by Objectives and Performance Requirements is practiced in the governance dialogue between the Norwegian Directorate of Fisheries and The Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries in the period from 1994 to 2015. The practice is described by analyzing the letters of annual allocation and other official documents.
According to the Regulations on Financial Management in central government, all agencies should establish objectives and performance requirements within the framework of disposable resources and premises set by the superior authority. Agencies are also obliged to ensure that established objectives and performance requirements are achieved, resource use is efficient and that the agency is run in compliance with applicable laws and regulations, including requirements with regard to established administrative practices, competency and ethical conduct
In addition, the ministries should establish the overall objectives and governance indicators for the agencies under their authority. Management, monitoring, control and administration should be adjusted to the agency’s distinctive characteristics as well as the risk profile and significance.
The main conclusion of this master thesis is that Management by Objectives and Performance Requirements is not established as a governance technique in the management dialogue between the Ministry of Trade, Industry and Fisheries and the Directorate of Fisheries. However Management by Objectives and Performance Requirements is established as a governance philosophy, taking into account the distinctive characteristics of fisheries management, risk profile and significance.
This is the most important points in my master thesis:
" Hedging " - lack of clarity in the objectives
Political governance - who is responsible for the results
Informal management dialogue - transparency and accountability, democratic control
Control Press - counterproductive intervention from OAG | nb_NO |
