| dc.description.abstract | EUs lobbyregister ble etablert i juni 2011, som en del av en rekke tiltak for å øke integriteten til EU-institusjonene. Registeret er en database med lobby-bedrifter, enkeltpersoner, frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som arbeider for å påvirke EU-lovgivningen i Brussel. Det har i dag rundt 6000 registrerte organisasjoner, men registret har blitt kritisert fordi mange profesjonelle lobbyister har latt være å registrere seg. Under en gjennomgang i juni 2013 nedsatte derfor EU-kommisjonen og Europaparlamentet en felles arbeidsgruppe som skulle evaluere registeret. Som en følge av dette vedtok et overveldende flertall bestående av 646 av 667 medlemmer i Europaparlamentet i april 2014 nye tiltak som trolig ville gjøre lob-byregistret obligatorisk for Brussel-baserte interessegrupper i 2017. I Norge har Venstre og Sosialistisk Venstreparti foreslått å etablere et lobbyregister på Stortinget seks ganger. Begge partiene har blitt nedstemt hver gang. Det generelle synet synes å være at det norske politiske systemet er både åpent og transparent, og at det derfor ikke behov for et norsk lobbyregister. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) består av 31 land: De 28 EU-landene, pluss Norge, Island og Liechtenstein. Gjennom EØS-avtalen er Norge en likeverdig partner i det indre marked, på lik linje med EU-landene. EØS-avtalen er dynamisk og blir kontinuerlig oppdatert og endret for å innlemme ny lovgivning for å opprettholde felles regler på tvers av EØS. Det har derfor vært mitt mål å undersøke om norske og europeiske borgere har like in-teresser og preferanser knyttet til et obligatorisk lobbyregister i EU. Videre ønsket jeg å av-klare hvorvidt Norge må implementere EUs lobbyregister som følge av EØS-samarbeidet. Jeg utviklet tre hypoteser som i sin tur førte til min problemstilling: Hvorfor er ikke EUs lobbyre-gister relevant for EØS-samarbeidet, selv om det er akseptabelt for Norge?
Gjennom dokumentanalyse, bruk av empiri og teori; for eksempel EØS-avtalen og europeisk integrasjonsteori, har jeg kommet frem til at EUs lobbyregister ikke er EØS-relevant. For å verifisere de forutsetningene som er utviklet gjennom dokumentanalysen, har jeg foretatt en spørreundersøkelse blant medlemmene av Stortinget samt intervjuet norske lobbyister i Brus-sel, for å avklare om EUs lobbyregister likevel er akseptabelt for Norge. Min vurdering, ba-sert på analysen i denne avhandlingen, er at EUs lobbyregister ikke er relevant, men likevel akseptabelt. Gjennom avhandlingen min hevder jeg å ha avdekket at norske aktører må styrke sin innsats for å påvirke beslutningsprosessene i EU-systemet, og også jobbe videre for å få etablert et lobbyregister på Stortinget.
The European Transparency Register came into effect in June 2011, as part of a series of ef-forts to boost integrity of the institutions under the European Transparency Initiative. The register is a database of lobby firms, individuals, NGOs and other organizations working to influence EU legislation in Brussels. It currently has around 6,000 registered organizations, but critics says the EU lobby register is failing to provide full transparency on lobbying as many financial lobbyists, major corporations, law firms and lobby consultancies that are ac-tively working to influence EU law, are still not registered. In June 2013, the European Com-mission and Parliament appointed a joint working group to review the transparency register. With an overwhelming majority of 646 out of 667 votes cast, the European Parliament in April 2014 approved new measures which probably would make registration mandatory for Brussels-based interest groups in 2017. In Norway the Liberal Party (Venstre) and The So-cialist Left party (SV) has stepped up its own efforts to establish a lobbyist register six times. But both parties have been voted down by a majority in parliament every time. The general view of the majority seems to be that the Norwegian political system is both accessible and transparent – due to the small size and homogenous society – and therefore there is no need for a Norwegian transparency register.
The European Economic Area (EEA) consists of 31 countries: The 28 EU member states, plus Norway, Iceland and Liechtenstein. Through the EEA Agreement, Norway is equal partner in the internal market, on the same terms as the EU member states. The EEA Agreement is dy-namic in character. This means that it is continuously updated and amended to incorporate new internal market legislation in order to maintain common rules across the EEA. It has therefore been my objective to examine whether Norwegian and European citizens have simi-lar interests and preferences throughout the process of establishing a mandatory Transparency Register in EU. Furthermore I wanted to clarify whether Norway has to implement the man-datory Transparency Register in order to maintain common rules across the EEA. I developed three hypotheses which in turn led to my research question: Why is the Transparency Register not EEA-relevant, even if it is acceptable for Norwegian stakeholders?
Through document analysis, use of empirical evidence and theory; for instance the EEA Agreement and European integration theory, I have reached the conclusion that the Transpar-ency Register is not EEA-relevant. In order to verify the assumptions developed through the document analysis, I have undertaken a survey among the members of the parliament in Nor-way (Stortinget) and interviewed Norwegian lobbyists in Brussel to clarify the acceptability of the Transparency Register. My assessment; based on analysis in this thesis is that the Transparency Register can be deemed not relevant but acceptable. Through my thesis I claim to have revealed the necessity for Norwegian stakeholders to strengthen their efforts in order to influence the decision making processes in the EU system, and also to work further to es-tablish a lobbyist register in the Norwegian parliament. | nb_NO |
