| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen handler om offentlige anskaffelser med fokus på ledelse, organisering og aktørenes opplevelse av handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk og reiser problemstillingen: Hvordan kan anskaffelsesfunksjonen brukes strategisk for økt verdiskapning i kommunene?
Temaet har opptatt oss, og er relevant grunnet anskaffelsesområdets forvaltning av felleskapets goder. Formålet med undersøkelsen har vært å utforske hvordan offentlige anskaffelser kan fungere som et strategisk virkemiddel for økt verdiskapning gjennom sentrale ledelses- og styringsprosesser, formålstjenlig organisering og hensiktsmessige arbeidsprosesser. I tillegg har aktørenes opplevelse av handlingsrom gitt innsikt i forhold som virker enten hemmende eller fremmende for at anskaffelsesfunksjonen skal kunne fungere som et strategisk virkemiddel. Vi har utarbeidet tre forskningsspørsmål til henholdsvis ledelsesdimensjonen, organisasjonsdimensjonen og atferdsdimensjonen. For å kunne belyse problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i Erik Johnsens teori om ledelse som et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill med andre, samt foretaket som ledet system. I tillegg er institusjonell og nyinstitusjonell teori relevant for å utforske hvordan opplevelse av handlingsrom påvirker aktørenes atferd. De teoretiske perspektivene har vært retningsgivende for utforming av problemstillingen, forskningsspørsmålene, samt for operasjonalisering av spørsmål til intervjuguiden der vi har stilt opp teoretiske kategorier til videre oppfølging og støtte i analyse av datamaterialet.
Avhandlingen har en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming med et sosialkonstruksjonistisk perspektiv, og vi har benyttet kvalitativ, deduktiv metode for datainnsamlingen. Det er gjennomført en kvalitativ undersøkelse ved hjelp av både individuelle dybdeintervjuer og gruppeintervjuer, i tillegg til dokumentundersøkelser. I analyse av datamaterialet har vi brukt innholdsanalyse som metode.. Vi sitter igjen med et betydelig empirisk materiale som i stor grad er sammenfallende med annen relevant empiri som foreligger. Funnene viser at lederforankringen av innkjøpsfunksjonen er svak, mål- og resultatorienteringen er svakt utviklet, organiseringen og oppgavefordelingen tenderer til å virke tilfeldig og uavklart, samtidig som kompetansen på offentlige anskaffelser er utilstrekkelig. Blant funnene ses også en sterk tendens hos respondentene at frykten for å gjøre feil styrer praksis, og at kompetanse er en viktig årsaksforklaring til dette. Et overraskende og markant funn vi gjorde er at fullmaktsstrukturene i liten grad beskriver hvordan ansvar og myndighet for anskaffelser er distribuert i organisasjonen.
En undersøkelse som denne har flere avgrensninger og vil derfor bare kunne gjelde for de områder vi har valgt å undersøke. Vi er ydmyke for de begrensninger som ligger i vår empiri, men håper samtidig at våre analyser og konklusjoner kan fungere som anbefalinger til praksisfeltet på områder som ledelse, organisering, kompetanse og for å utfordre «nullfeilkulturen» på innkjøpsområdet.
Public procurement is a relevant topic because of its great significance in the public sector. Due to the EEA (European Economic Area) agreement, the public sector in Norway is obligated to follow the EU regulations for public procurement in addition to their own national regulations. There is a substantial amount of public funding used on procurement and the processes related to it and an overwhelming amount of regulations to know about. Procurement has a direct effect on how a community uses its resources to create value.
Our goal was to explore and determine how public procurement can be used as a strategic tool for increased value through management and control processes, effective organization and clearly defined procedures. In addition, the user’s experience of flexibility within the guidelines and regulations provides insight into conditions which affect the outcome.
Our research questions address the function of management, organizational processes and behavioral aspects in relation to procurement practices. We have used Erik Johnsen’s theory about leadership in regard to goal-setting, problem-solving and influential interactive communication, as a guiding principal. Institutional and neo-institutional theories are also relevant in exploring how the experience of flexibility within the regulations affects user behavior. New Public Management has been an overarching frame of reference when it comes to understanding the basis for public procurement, modernization and reform in the public sector.
We have used qualitative and deductive methods of research, which included the collection of in-depth information through interviews with procurement professionals, as well as, pertinent official document studies. We found that leadership goal- and result-orientation is weak and that organization and task management indicate ineptitude in public procurement. Amongst the findings, we also saw a strong tendency of the respondents to fear wrongdoing, which affects their decision-making and actions within the procurement function.
A surprising and critical finding in our research was that systems were not in place to insure the delegation and authorization of procurement practices and procedures. The involvement and follow-up of management was not defined and, in some cases, non-existent.
Our resulting research data corresponds with other relevant research material, yet, we acknowledge the limitation of our findings. We hope that our analyses and conclusions result in positive changes in the practical field of public procurement, specifically in the areas of management/leadership, organization and the competence and confidence to practice effective procurement. | nb_NO |
