• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøgskolen (HHN)
  • Master in Public Administration (MPA)
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøgskolen (HHN)
  • Master in Public Administration (MPA)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kvalitet som styringsparameter i kommunale barneverntjenester -hjelpemiddel eller hemsko

Gundersen, Rune; Helgeland, Martha; Tholander, Morten
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Rune Gundersen, Martha Helgeland, Morten Tholander.pdf (2.737Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/284265
Date
2015-05-29
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master in Public Administration (MPA) [92]
Abstract
Denne oppgaven belyser hvordan kvalitet brukes som styringsparameter i norske barneverntjenester.

Dette inkluderer en analyse av hvordan kvalitetsbegrepet defineres og operasjonaliseres, samt en

kartlegging av hvordan måling og kontroll av fastsatte kvalitetsparametere gjøres. Oppgaven søker å

finne ut av om kvalitet per i dag fungerer som styringsparameter, og eventuelt hvordan kvalitet

sikres og kontrolleres, enten gjennom kvalitetsparametere, eller på annet vis. I tillegg vil oppgaven

være et utgangspunkt for vurdering av veien videre når det gjelder kvalitetsstyring og sikring

innen

norske barneverntjenester.

Oppgaven tar utgangspunkt i ISOstandardens

inndeling i tre konkrete kvalitetsaspekter; prosess,

strukturog

resultatkvalitet. Oppgaven inkluderer også et skille mellom brukerforkus og kravsfokus.

Kvalitet som styringsparameter blir i denne oppgaven sett i sammenheng med styringsprinsipper

som blant annet målstyring, og drøftes i lys av prinsipal/agentteori. Utvikling og bruk av

kvalitetsindikatorer er i denne forbindelse også et relevant aspekt som belyses.

Forskningen har vært gjennomført som et trinnsvis forskningsopplegg, hvor en dokumentanalyse

danner grunnlaget for åpne intervjuer med relevante instanser innenfor det kommunale barnevernet.

Intevjuene og funnene fra dokumentanalyse samlet har dannet grunnlag for en kartlegging og en

analyse av dagens situasjon. Dokumentanalysen har tatt for seg sentrale styringsog

kontrolldokumenter fra relevante instanser som Barne,

likestillings,

og inkluderingsdepartementet,

Helsedirektoratet og Riksrevisjonen, mens intervjuer har vært uført med de utførende instansene,

altså kommuner og fylkesmenn. Studien er et case study, og er ikke generaliserbar.

Dokumentanalysen avdekker en manglende omforent kvalitetsforståelse i norsk barnevern,

med mange styringsparametere på prosesskvalitetsnivå. Gjennom intervjuene bekreftes dette

inntrykket. I det formelle kvalitetsstyringsløpet var brukerbasert resulatatkvalitet i stor grad

fraværende. Imidlertid ble det identifisert, gjennom intervjuene, et parallellt og uformelt

kvalitetsstyringsløp, hvor fokuset i mye større grad var på brukerbasert resultatkvalitet.

Oppgaven mener å kunne vise at de eksisterende styringsparadigmet som brukes og

etterførlges i den formelle sfæren, tilsynelatende ble oppfattet som utilstrekkelig for å sikre

kvalitet i de kommunale barneverntjenestene, men at det tomrommet som det offisielle

rapporteringssystemet etterlater fylles inn gjennom uformell kvalitetssikring hos utøvende

instanser. Med bakgrunn i en diskusjon rundt de utfordringer som er knyttet til å utvikle gode

resultatkvalitetsindikatorer, og dagens todeling av kvalitetsstyring, konkluderer oppgaven med

at implementering av kvalitetsindikatorer som styringsparameter ikke nødvendigvis vil

medføre bedre sikring av kvalitet i norske barneverntjenester.

This thesis studies how quality is used as a parameter in Norwegian child welfare services. This

includes an analysis of how the concept of quality defined and operationalized, as well as a mapping

of how the measurements and controls of specified quality parameters are done. The thesis seeks to

determine whether quality currently works as a control parameter, and possibly how is quality

assured and controlled, either through parameters or otherwise. In addition, the thesis is a starting

point for assessing the way forward when it comes quality governance and quality assurance within

Norwegian child welfare services.

The basic understanding of quality in this thesis is based on the ISO standard's division of the

concept into three specific quality aspects; process, structure and results. this thesis also

incorporates a separation between results with regards to the user of the services and results in

connections with fulfilling requirements. Quality as a parameter is in this thesis understood in the

context of management principles such as balanced scorecards, and discussed in the light of

principal/agent theory. The further development and use of quality indicators is also considered

relevant in this context.

The research has been carried out as a stepwise research project, where a document analysis forms

the basis of open interviews which are completed with relevant bodies within the municipal child

welfare. Findings from the interviews and the document analysis has been analysed together to form

a picture of the current situation. The document analysis has focused on the central management and

control documents from relevant bodies of Children, Equality and Social Inclusion, Health

Directorate and OAG, while interviews have been with the executive bodies, municipalities and

county governors.This research is a case study, and the findings cannot be generalized.

The document analysis reveals a missing unified understanding of quality in Norwegian Child

Welfare, with many parameters at the process quality level. Interviews confirmed this impression.

In the formal quality governance and assurance, the user dimension was largely absent. However, as

identified through interviews, a parallel and informal quality governance was in place, with a

significant greater focus on userbased

quality of results. The existing management paradigm which

was officially used and followed in the formal sphere, was at the same time apparently perceived as

insufficient to ensure quality in the municipal child welfare services. The void left was thus filled

through informal and discretionary quality assurance. Based on a discussion around the challenges

related to developing good result quality indicators, and the current dichotomy of quality

management, the thesis concludes that implementation of quality indicators as a control parameter

not necessarily will entail better assurance of quality in Norwegian child welfare services.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit