| dc.description.abstract | Introduction: Sprint interval training (SIT) in running and cycling has shown to induce larger metabolic and performance adaptations than continuous endurance training (CET), and may additionally be more effective than CET in improving anaerobic performance and neuromuscular factors. However, limited research is done on the effects of SIT during upper body exercise. Purpose: To compare the effects of upper body SIT with CET in improving endurance performance, peak aerobic capacity, work economy and kinematics in classical roller skiing, as well as upper body strength and power among endurance trained female athletes. Methods: 17 highly trained junior female cross-country skiers (age: 18.1±0.8yrs, maximal oxygen uptake (VO2max): 3.30±0.37 L.min-1) performed an 8-week intervention training period where the sprint interval training group (SIG, n=8) added 2 weekly sessions of six to eight 30-s maximal upper body intervals either using roller board in kneeling position or by roller ski double poling (DP). The control group (CG, n=9) added a weekly session of 45-75min of continuous low-intensity DP on roller skis. Before and after the intervention, the subjects were tested for peak velocity, peak aerobic capacity, work economy, physiological and kinematical responses during incremental DP and diagonal stride (DIA) treadmill roller skiing tests. Additionally, maximal upper body strength (1RM) and average power 40% 1RM in a poling specific strength exercise was measured. Results: There were no significant group effects on the pre-to post-changes in peak velocity in DP or DIA, although CG increased DP peak velocity by 4.5±3.5% (P=0.011). Both groups improved DP VO2peak by 0.3±0.2 L.min-1 in SIG and 0.2±0.2 L.min-1 in CG (both P<0.05). The increases in DP VO2peak did not significantly differ between groups. SIG was more effective than CG in improving DIA VO2max (+0.2±0.1 L.min-1; P=0.033). Additionally, SIG improved 1RM more than CG (+3.2±1.4 kg; P=0.03), with the same tendency occurring for average power (+12.1±5.9 W; P=0.057). Work economy and kinematics (cycle length or rate) did not change significantly within or between groups in any case. Conclusion: Both groups improved peak aerobic capacity in DP, but no significant group differences were found in endurance performance, work economy or kinematics in neither DP nor DIA roller skiing. SIG had larger increases than CG in DIA VO2max, as well as in upper body maximal strength and power. These findings indicate a large potential for female junior skiers to improve their physiological capacities by increased focus on upper body training in general, and that SIT tends to be particularly effective for improving strength and power characteristics.
Norsk sammendrag:
Introduksjon: Sprintintervalltrening (SIT) i løping og sykling har vist å indusere større metabolske- og prestasjonsadaptasjoner enn kontinuerlig utholdenhetstrening (CET), og kan i tillegg være mer effektiv enn CET i å forbedre anaerob prestasjon og nevromuskulære faktorer. Det er imidlertid begrenset forskning som har undersøkt effektene av SIT på overkroppen. Formål: Å sammenligne effekter av SIT på overkroppen med CET i å forbedre utholdenhetsprestasjon, peak aerob kapasitet, arbeidsøkonomi og kinematikk i klassisk rulleski, samt overkroppsstyrke og -power blant utholdenhetstrente kvinnelige idrettsutøvere. Metode: 17 veltrente kvinnelige junior langrennsløpere (alder: 18.1±0.8 år, maksimalt oksygenopptak (VO2max): 3.30±0.37 L.min-1) gjennomførte en 8-ukers intervensjonstreningsperiode hvor sprintintervalltreningsgruppen (SIG, n=8) la til 2 ukentlige økter bestående av seks til åtte 30-s maksimale overkroppsintervaller utført enten ved knestående bråsterk eller på rulleski staking (DP). Kontrollgruppen (CG, n=9) la til en ukentlig økt ved 45-75min kontinuerlig lav-intensitet DP på rulleski. Før og etter intervensjonen ble subjektene undersøkt for peak hastighet, peak aerob kapasitet, arbeidsøkonomi, fysiologiske og kinematiske responser ved trinnvise rulleskitester i DP og diagonalgang (DIA) på tredemølle. I tillegg ble maksimal overkroppsstyrke (1RM) og gjennomsnittlig power ved 40% av 1RM i en stakespesifikk styrkeøvelse undersøkt. Resultat: Det var ingen signifikant gruppeeffekt på pre-til post endring i peak hastighet i DP eller DIA, selv om CG økte peak hastighet i DP med 4.5±3.5% (P=0.011). Begge gruppene forbedret DP VO2peak med 0.3±0.2 L.min-1 i SIG og 0.2±0.2 L.min-1 i CG (begge P<0.05). Økningene i DP VO2peak utgjorde ingen signifikant forskjell mellom gruppene. SIG var mer effektiv enn CG i å forbedre DIA VO2max (+0.2±0.1 L min-1; P=0.033). I tillegg forbedret SIG 1RM mer enn CG (+3.2±1.4; P=0.03) med samme tendens for gjennomsnittlig power (+12.1±5.9W; P=0.057). Arbeidsøkonomi og kinematikk (sykluslengde eller frekvens) endret seg ikke signifikant, verken innenfor eller mellom gruppene i ethvert tilfelle. Konklusjon: Begge gruppene forbedret peak aerob kapasitet i DP, men ingen signifikant gruppeforskjell ble funnet for utholdenhetsprestasjon, arbeidsøkonomi eller kinematikk i verken DP eller DIA på rulleski. SIG hadde større økning enn CG i DIA VO2max, samt i maksimal styrke og power på overkroppen. Disse funnene indikerer et stort potensial for kvinnelige junior skiløpere i å forbedre deres fysiologiske kapasitet ved økt fokus på trening av overkroppen generelt, og at SIT tenderer mot å være spesielt effektiv i å forbedre styrke- og powerkarakteristikker. | nb_NO |
