| dc.description | 1. Innledning
Jeg har inntrykk av at det er stort behov for hva kunnskap om lyd egentlig er. Lyd- og
musikk er ett svært viktig emne i medier og kommunikasjon. Det har det også vært siden
antikkens morgen:
Vi vet at antikkens tenkere utviklet teorier om musikkens påvirkningsmuligheter på
menneskesinnet – med gyldighet frem til vår tids reklame- og filmindustri (Bjørkvold, 1996:10).
Begrepet lyd- og musikk refererer i denne avhandling både til ulike former for teknologi,
lyd- og musikkproduksjon. Jeg vil belyse teorier og praksis som kan brukes i forbindelse
lydarbeid i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon.
Når lyd- og musikk innlemmes i utdanningskonteksten medier, fremtrer det en spesiell
variant av undervisningsfaget. Denne varianten presenterer jeg i tredje kapittel. Den har jeg
valgt å kalle MuLyd-modellen. Så til avklaring om oppgavens tittel og mer.
For det første er årsak til å døpe masteroppgaven for MuLyd i nord flere. Det er mange
skoler, og noen aktører med relasjon til musikk- og lydproduksjon jeg har intervjuet. I de fire
nordligste fylkene jeg har studert, klinger det ikke så verst. Jeg hadde først tenkt å titulere
rapporten med noe slik som lydløs(s)t i nord. Jeg ombestemte meg, selv om denne tittel
kunne ha slått an en grei tone.
Den andre grunnen er undervisningserfaring. Siden 2007 har jeg ledet og vært med på å
utforme en undervisningsmodell i medier og kommunikasjon, som jeg har valgt å kalle
MuLyd; forkortelse for musikk- og lydproduksjon. Denne modellen kommer jeg nærmere
inn på i kapittel 3.
Den tredje grunnen bygger på at jeg i alle år hatt hypotese om lyd er blitt nedprioritert i
videregående, som den stygge andungen. Det eksisterer mange lokale og regionale meninger
om hvordan utdanningsprogram kan formes, vel og merke med lyd som unntakstilfelle.
Det er derfor jeg har følt at det er behov for kartlegging av fagets tilstand og legitimitet. Jeg
har i mitt arbeid fått inntrykk av at det er behov for kunnskap vedrørende hva lyd egentlig er
i medier og kommunikasjon.
Mitt mål er at prosjektets kunnskap kommer til nytte for slike som meg, andre lærere og ikke
minst høyere utdanninger i nord, som har ansvar for musikkvitenskap, tilrettelegging og
revitalisering av kurs og studietilbud i takt med faglig og teknologisk utvikling globalt.
Formålet med prosjektet har ikke vært å lage normativ oppskrift for hvordan lydfaget skal
tilrettelegges og implementeres, og hva høyere utdanninger bør forme av nye kurs. Jeg er
mest opptatt av å synliggjøre hvordan det står til med lyd- og musikk, og gi dere et innblikk i
hva bransje og høyere utdanning uttrykker om auditivs nytte i lag med tekst og bilde.
Gjennom diskusjon har jeg som mål å konstruere en struktur, som kan gi en veloverveid
refleksjon rettet mot forskningsfenomenet.
1.1 Beskrivelse og avgrensning av forskningsområdet
Jeg har prøvd å kartlegge hvordan lydfaget blir implementert i 18 fylkeskommunale skoler,
som skoleåret 2012-2013 tilbydde MK i de fire nordligste fylkene Norge. Dette har jeg valgt
å gjøre, fordi jeg selv jobber som musikk- og lydproduksjonslærer i medier og
kommunikasjon, og har hatt som intensjon å få overblikk og kunnskap om hvordan andre
videregående skoler jobber.
Jeg har undersøke hva de største aktørene- og produsentene i audio- og audiovisuelle
produksjon i Nord-Norge mener om lyd- og musikk i kontekst til problemstilling. Dette har
jeg valgt å gjøre, fordi videregående skole bør henge med i hva bransje og høyere
utdanninger mener. De innenfor skolegjerdet tar nok ikke skade av å ta en titt ut i bransje og
høyere utdanninger. Vi “produserer” tross alt søkere og arbeidere til bransje og universiteter.
En rød tråd mellom skolesystemer og bransje kan konstrueres på mange måter. Dette er en
av dem.
Så til avgrensning av forskningsområdet. På grunnlag av tid og ressurser har jeg ikke greid
gjøre en landsomfattende undersøkelse. Mitt mål er at oppgaven skal kunne gi et bilde av
fenomenet i den nordre del av Norge. Det betyr at denne oppgave ikke kan brukes til å
antyde at slik er situasjon, resultat og mening nasjonalt. Vi bør være forsiktig med å lage et
stereotypt bilde av at situasjonen er slik på landsbasis.
Dette prosjekt må vike fra å henge seg opp i kunnskapsmål og læreplanen som ble skapt i
2006. Det er også fornuftig da det nå foregår høringsanalyse og planlegging av ny læreplan,
som kunnskapsdepartementet har bestem skal iverksettes skoleåret 2016
(Kunnskapsdepartementet, 2015).
1.2 Problemstilling
Min hovedproblemstilling har vært:
Hvordan står det til med lyd som undervisningsfag i medier og kommunikasjon i
videregående skole - fra Nord-Trøndelag til og med Finnmark fylkeskommune? Hva mener
bransje og høyere utdanning om lyd i medier og kommunikasjon, og dets faglige innhold?
Til det første spørsmålet har jeg gjort intervju av 18 videregående skoler (kap.5). Til det
andre spørsmålet har jeg intervjuet to personer i bransje, og en førsteamanuensis ved
universitet (kap.6). I kapittel 7 kommer forhåpentligvis svarene på oppgavens to
hovedspørsmål. I punkt 1.4 redegjør jeg for oppgavens struktur. | nb_NO |
