MC-føreres handlingsvalg og blikkbruk for sikker kjøring
Wigum, Jan Petter; Bogfjellmo, Petter Helmersen; Bromstad, Simon Minsaas; Gela, Zymer; Roche-Cerasi, Isabelle; Moe, Dagfinn; Tangrand, Kristoffer; Johansen, Bård Morten
Abstract
Rapporten har som mål å undersøke hvordan motorsykkelførere med ulikt erfaringsnivå bruker blikket til å hente inn informasjon, bearbeide denne informasjonen og ta beslutninger i trafikale situasjoner. Dette er spesielt viktig i situasjoner hvor motorsykkelførere er utsatt for høy risiko, som i kurvekombinasjoner på landevei og ved kjøring gjennom kryss. Målet er å gi oppdragsgiver målrettet kunnskap om MC-føreres atferd og ferdigheter, som kan brukes til å forbedre opplæring og sikkerhetstiltak.
Studien benyttet flere metoder for å samle inn data: bruk av blikkpunktkamera (eye tracker), videoanalyse og dybdeintervjuer med 62 motorsykkelførere. Disse førerne ble delt inn i tre grupper basert på deres erfaringsnivå: førere med mindre enn tre års erfaring, førere med mer enn tre års erfaring, og profesjonelle førere med lang yrkeserfaring.
Hovedfunnene fra studien viser at uerfarne førere (Gruppe 1) fokuserte mer på veikanten og brukte lengre tid på å løfte blikket og se fremover i svingen. Deltagerne i gruppe 2 er spredd mellom gruppe 1 og gruppe 3. De mest erfarne førerne (Gruppe 3) vekslet kontinuerlig mellom nær- og fjernfokus, og startet denne vekslingen tidligere i svingen. Når det gjelder fartsprofil, hadde de erfarne førerne høyere og jevnere hastigheter gjennom svingene, mens de uerfarne førerne reduserte hastigheten mer og startet fartsøkningen senere. Plasseringen i svingen var også mer planlagt og konsekvent blant de erfarne førerne, mens de uerfarne førerne viste større variasjon i plasseringen.
Rapporten gir flere anbefalinger for å forbedre opplæringen av motorsykkelførere. Opplæring bør inkludere mer praktisk trening og undervisning om viktigheten av synlighet i trafikken, spesielt i kryss og ved kjøring i svinger. Det bør legges større vekt på forebyggende kjøring i opplæringen, inkludert hvordan man planlegger og predikerer tilpassingen av hastighet og plassering for å unngå konflikter og situasjoner med høy risiko. Opplæringen bør styrke førernes evne til å opprettholde oppmerksomhet og beredskap gjennom hele faresonen. Det bør gis mer opplæring i effektiv blikkbruk, inkludert hvordan man veksler mellom egosentriske og allosentriske perspektiver for å forbedre prediksjonsevnen og sikkerheten. Opplæringen bør inkludere mer detaljert undervisning om fartsvalg og bremsing i sving. Bremsing i sving bør presenteres som en verdifull taktikk, med hovedmålet å fjerne urimelig frykt for oppretting av motorsykkelen. Opplæringen bør inkludere et teoretisk rammeverk når det gjelder svingkombinasjoner. Den praktiske førerprøven bør inneholde elementer som kan måle kompetanse i svingkombinasjoner. Det bør legges vekt på å utvikle førernes evne til å bruke
kognitive kart og prediksjon for å redusere motorsyklistens ulykkesutsatthet i ulike trafikale situasjoner samt kjøring på svingete landevei. Førerprøvene bør inkludere flere praktiske øvelser som tester førernes evne til å anvende disse ferdighetene i reelle trafikksituasjoner. Opplæringen bør tilpasses førernes erfaringsnivå, med mer avanserte teknikker og strategier for erfarne førere. Trafikkopplæringen og førerprøvene bør kontinuerlig evalueres og oppdateres basert på ny forskning og data om trafikksikkerhet.
Konklusjonen i rapporten understreker viktigheten av å forstå hvordan MC-førere med ulik erfaring bruker blikket og tar beslutninger i trafikken. Denne innsikten kan bidra til å forbedre opplæringen og sikkerheten for motorsyklister, og dermed redusere antall ulykker. Ved å styrke opplæringen i synlighet, forebyggende kjøring og oppmerksomhet i faresonen, kan man forbedre samhandlingen med andre trafikanter og øke sikkerheten for motorsyklister. Informasjon fra rapporten bør også brukes til det etablerte motorsykkelmiljøet for informasjonstiltak og innhold på for eksempel førerutviklingskurs.