| dc.description.abstract | Opsjoner har de siste år vært et omstridt tema i de aller fleste samfunnslag. Bakgrunn for dette er
mye at et fåtall personer kan ved hjelp av opsjoner oppnå tildels svært høye gevinster,
tilsynelatende uten risiko. I tiden etter 2000 har fokuset på god eierstyring og fornuftig forvaltning
av felleskapets verdier vært sterkt, og dette har ført til at avtaler som har gitt enkeltpersoner svært
store gevinster har blitt fordømt kraftig. I den norske anbefalingen for god eierstyring og
selskapsledelse blir det sterkt frarådet å benytte aksjeopsjoner som avlønningsmiddel for styre, og
dets medlemmer. Det samme synet fremkommer i mange av de andre europeiske avhandlingene og
anbefalingene rundt eierstyring.
Oppgavens intensjon er å forsøke å avdekke hvor vanlig det er med opsjoner blant selskapsstyrer i
Norge. I tillegg vil vi forsøke å se om det er lønnsomt eller ikke for selskapene å benytte slike
løsninger, eller om de kunne benyttet ordninger for avlønning som den norske anbefalingen trekker
frem. Med bakgrunn i dette er problemstillingen: Hvor vanlig er bruk av aksjeopsjoner blant
selskapsstyrene, og har det noen innvirkning på aksjens avkastning? Hvilke muligheter for misbruk
støter vi på når man benytter opsjoner i styret?
Den teoretiske bakgrunn for å besvare denne problemstillingen finner vi i blant annet innenfor
agentteori og Corporate Governance. I tillegg har vi forklart nærmere hva en opsjon faktisk
innebærer for den som mottar en slik. Vi redegjør kort for insentivteori, og vi går igjennom
forskjellige former for avlønning av selskapsstyrer.
Oppgaven bygger på en kvantitativ studie, hvor vi har samlet informasjon om samtlige selskaper
som var notert ved Oslo Børs i 2005. Ut i fra denne informasjonen har vi funnet et utvalg av 37 av
børsens 219 selskaper som i 2005 enten innførte eller hadde et eksisterende opsjonsprogram for sine
styremedlemmer og –ledere. I tillegg har vi samlet inn informasjon om selskapenes utvikling på
Oslo Børs, og konstruert flere former for grafiske fremstillinger av disse. Selskapene er til en viss
grad pliktig å informere om kostnader knyttet til opsjonsprogrammene, og vi har samlet
informasjonen som disse selskapene har på opsjonsprogrammene i en tabell.
Den etiske problemstillingen blir drøftet i sammenheng med Opticomskandalen og dette selskapets
bruk av opsjoner. Bråket rundt Opticom kulminerte i et aksjonær-rally høsten 2005, og endte med at
Fast Search and Transfer kjøpte hele selskapet. I tillegg ser vi på etiske aspekter rundt fastsettelsen
av innløsningskursene som styrene ofte selv setter. Dette ble særlig aktuelt etter at den norske professoren Eirik Lie avdekket en større skandale rundt opsjonsprising i USA.
Av børsens 219 selskaper, eksklusive grunnfondsbevis fant vi 37 selskaper som i 2005 benyttet
opsjonsavtaler som avlønning til sine styrer. Våre funn i denne undersøkelsen viser at en del av de
selskapene har en utvikling på børsen som kan defineres som særdeles sterk. Korrigert for disse,
finner vi ikke at opsjoner har innvirkning på selskapets aksjekurs, verken positivt eller negativt. Vi
konkluderer med at bruk av opsjoner ikke utgjør noen annen innvirkning på selskapene enn en
unødvendig kostnad i regnskapet, og at færre og færre selskaper vil benytte slike rettet mot
styremedlemmene sine i fremtiden. | en |
