Verdsettelse av konsernet Gyldendal

Abstract

I denne oppgaven har jeg utført en verdsettelse av konsernet Gyldendal. Verdsettelsen er basert på en strategisk analyse og en regnskapsanalyse, samt beregninger av avkastningskrav og fremtidige kontantoverskudd. Frem mot den endelige verdisettingen har jeg arbeidet ut fra følgende problemstilling: ”Verdsettelse av konsernet Gyldendal” I tillegg har jeg viet fokus til en etikkrelatert underproblemstilling: ”Hvilke etiske retningslinjer følger Gyldendal, og hvilken innvirkning kan fokus på etikk ha i forhold til konsernets økonomi?” Oppgavens hovedformål er altså å komme frem til et fornuftig verdiestimat på konsernet Gyldendal, og videre sette denne verdien i sammenheng med aksjekursen. I arbeidet frem mot dette har jeg gjennomgått relevant teori, både i forhold til analyser av strategisk posisjon og regnskapsstørrelser, samt ulike verdsettelsesmodeller og beregninger av avkastningskrav. Oppgaven starter med en presentasjon av selskapet og bransjen den opererer i. Etter dette følger et metodekapitel, hvor jeg blant annet redegjør for den metodiske tilnærmingen, samt ser på kvaliteten på det arbeidet som er gjort. Videre gjennomgår jeg relevant teori forbundet med verdsettelse av bedrifter og beregninger av avkastningskrav. Spesiell vekt legges på kontantstrømbaserte verdsettelser og avkastningskrav til totalkapitalen, som er mine valg av henholdsvis verdsettelsesmetode og avkastningskrav. Avslutningsvis redegjør jeg for hvorfor disse metodene er valgt. I neste del av oppgaven har jeg sett nærmere på relevant teori forbundet med strategisk analyse og regnskapsanalyse, samt gjennomført disse analysene på Gyldendal. Resultatene av dette arbeidet danner grunnlaget for estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene. Den strategiske analysen inneholder både en ekstern og en intern analyse. Den eksterne delen tar utgangspunkt i Porters Five Forces modell, og avdekker Gyldendals muligheter og trusler i forhold til bransjen selskapet opererer i. Gjennom den interne analysen vendes fokuset mot bedriftens egne styrker og svakheter. VRIO- modellen benyttes her for å belyse eventuelle konkurransefortrinn. Kapitlet avsluttes med en oppsummering av de forhold analysen har avdekket, og en definisjon av konsernets strategiske posisjon. I regnskapsanalysen tar jeg utgangspunkt i Gyldendals regnskaps- og balansetall fra flere år tilbake, og benytter disse til å regne ut relevante forholdstall. I analysen kalkuleres tall knyttet til blant annet likviditet, rentabilitet og soliditet. Poenget med dette arbeidet er å finne utviklingstrekk ved selskapets økonomiske situasjon. Avslutningsvis oppsummerer og kommenterer jeg de forholdstallene som er beregnet. Videre kommer jeg inn på selve beregningen av avkastningskravet til Gyldendal, samt estimeringen av kontantoverskuddene til totalkapitalen. Arbeidet med kontantoverskuddene, som altså gjøres på grunnlag av den strategiske analysen og regnskapsanalysen, består i å lage et fremtidsregnskap basert på sentrale størrelser som driftsresultat, finansinntekter, arbeidskapital, etc. Kontantoverskuddene neddiskonteres så med det beregnede avkastningskravet, og gir selskapsverdien. Denne metoden gir en verdi på Gyldendals totalkapital på kr 1 452 683 000. Trekker man fra rentebærende gjeld og legger til likvid beholdning til denne verdien, samt dividerer tallet med antall aksjer, får vi en estimert aksjekurs på kr 413, noe som ikke er langt fra det den reelle kursen har holdt seg rundt under arbeidet med oppgaven. Usikkerheten knyttet til beregningen av dette resultatet diskuteres i sensitivitetsanalysen, hvor flere sentrale parametre endres for å se hvilken innvirkning dette gir på den beregnede selskapsverdien. Analysen viser at det kun skal små endringer til, før det gir store utslag i verdien av totalkapitalen og aksjekursen. I tillegg benytter jeg P/E modellen for å se hvilken verdi en alternativ verdsettelsesmodell vil gi av selskapet. På grunn av svake resultater de siste årene og en relativt høy P/E verdi, gav denne modellen en veldig lav og kanskje misvisende verdi. De siste årene har etikk i næringslivet fått større og større fokus, kanskje spesielt som et resultat av diverse finansskandaler både i Norge og internasjonalt. Jeg har derfor avslutningsvis sett nærmere på hvordan Gyldendal forholder seg til etikk, og hvilken innvirkning dette kan ha på selskapets økonomi. Relevant teori i forhold til etiske modeller og etisk teori presenteres, før jeg går nærmere inn på etikken i selskapet. Kapitlet, som i stor grad baserer seg på intervjuer gjennomført med visekonsernsjef Jon Østbø, knytter Gyldendals etiske retningslinjer til etiske teorier og modeller.