Finansiering av bedrifter under nedgangstider : hva har forandret seg under finanskrisen?

Abstract

I denne bacheloroppgaven har vi undersøkt kriteriene som finansiørene vektlegger når de skal finansiere bedrifter. Ettersom at vi er i en spesiell økonomisk tid, finanskrisen, har vi også sett på dens påvirkning av finansiørene. Dette er et dagsaktuelt og interessant tema for veldig mange. Vi håper at de studiene vi har gjort i denne oppgaven kan være til hjelp for gründere som skal søke finansiering i dagens marked. På grunn av oppgavens størrelse har vi begrenset oss til å undersøke tre typer finansiører. Det er et venturefond, et offentlig fond og en privat investor. Hovedproblemstillingen for oppgaven er: ”Har noen av kriteriene som finansiører stiller til entreprenører og bedrifter, endret seg under finanskrisen?” Hovedproblemstillingen vår tar for seg venturefond, offentlige fond og private investorer, og ser på hvordan disse tre endrer finansieringskriteriene sine under finanskrisen. Våre antagelser var at venturefondet som er representert gjennom KapNord, var ute etter gode ideer som de kan gå inn og støtte på et tidlig tidspunkt for så å optimalisere avkastningen og ha en klar exitstrategi. Det offentlige fondet som er representert gjennom Innovasjon Norge, opererer på vegne av staten, derfor må fondene i tillegg ta hensyn til geografisk beliggenhet, antall arbeidere og kjønn. Kort oppsummert så er det Stortinget som bestemmer hva som er viktige kriterier. Den private investoren som er representert gjennom Tord Kolstad, så vi for oss å være en karismatisk person med god kunnskap om det markedet han opererer i og har en god kjemi med entreprenørene. Han velger utelukkende de forretningsmulighetene som gir størst forventet avkastning for ham. I denne oppgaven har vi gjennomført kvalitative intervjuer med tre finansiører. Alle tre intervjuene ble gjort i møter og tatt opp på bånd. Vi fant ut at både KapNord og Innovasjon Norge har fått et større markedsfokus, både på salg og markedskunnskaper. De har endret noen kriterier som vedrører bedriftene når det kommer til risiko. Investeringsprosessen er stort sett uendret etter som at de to fondene mener at de har gode rutiner i alle ledd av prosessen. Innovasjon Norge tar kun imot henvendelser, de tar aldri kontakt med entreprenører. KapNord følger nesten den samme prosedyren, men det kan hende at de oppsøker entreprenører hvis de har fått tips om noe de anser som en virkelig god idé. Men det er kun i enkeltilfeller. Som vi antok på forhånd så skaper KapNord en portefølje av bedrifter for å spre risikoen til fondet. Hvis de leter etter et nytt høyrisikoprosjekt så er det stor sjanse for at de legger gode henvendelser på is hvis de ikke kommer innenfor den ønskede risikogruppen. Etter som at de er et Ryanfond så investerer de kun i Nord-Norge. Innovasjon Norge vurderer alle henvendelser og investerer i alle former for risiko, alt etter vurdering. Innovasjon Norge er representert med kontorer over hele landet, og vi var i kontakt med kontoret her i Bodø. De prøver å velge prosjekter som fremmer verdiskapning i distriktet og kvinnelige entreprenører Tord Kolstad var vanskeligere å analysere etter som at han behandler hver case uavhengig av tidligere caser, og ikke ser på noen kriterier som viktigere enn andre. Hvis vi kan si at han har et kriterium, så er det helheten på prosjektet.