Fra finansuro til likviditetskrise i det norske finansmarkedet

Abstract

Den internasjonale uroen i finansmarkedet har vedvart siden høsten 2007. Uroen har vanskeliggjort bankens tilgang på finansiering gjennom verdipapirmarkedene, samtidig som risikopåslagene har økt betraktelig. Situasjonen i de internasjonale penge- og kapitalmarkedene forverret seg betraktelig etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i midten av september 2008. Usikkerheten omkring egen og andres likviditet spredte seg blant finansaktørene og bidro til at pengemarkedet frøs til. Dette medførte at likviditetssituasjonen til bankene ble ytterligere forverret. Uroen i de internasjonale finansmarkedene har satt særskilt fokus på likviditetssituasjonen til banker og finansforetak. I dette studiet har vi derfor prøvd å kartlegge hvordan likviditetssituasjonen til norske banker har blitt påvirket av finansuroen og hvilke potensielle virkemidler som kan benyttes for å håndtere likviditetssituasjonen. Den overordnede problemstillingen gjennom oppgaven har vært følgende: ”Vi vil spesielt se på hvordan uroen i finansmarkedene har påvirket likviditetssituasjonen til norske banker, med særskilt vekt på etablering av boligkredittselskaper som et virkemiddel for å skaffe langsiktig finansiering” For å besvare vårt forskningsspørsmål har vi tatt utgangspunkt i et litteraturstudium hvor innhenting av informasjon i all hovedsak har foregått gjennom sekundærdata. Funnene vi har gjort viser at likviditetssituasjonen til norske banker fortsatt er tilfredsstillende, men krevende. Det er en rekke årsaker til dette. For det første har norske banker gjennom flere år med oppgangskonjunkturer sikret god soliditet og lønnsomhet. I tillegg baser norske banker seg på en høy andel kundeinnskudd for å finansiere sine utlån, slik at avhengigheten til pengemarkedet er begrenset i forhold til samtlige internasjonale banker. Norske banker har på den andre siden opplevd at utlånene har økt mer enn innskuddene de siste årene, noe som indikerer et økende behov for alternativ finansiering for å dekke utlånene. Det økende gapet mellom innskudd og utlån talte for å endre finansieringsvirksomhetsloven av 1988. Lovendringen trådte i kraft 1. Juli 2007 og innebærer at norske banker nå har anledning til å hente inn langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. På tross av at det har vært kostbart, og tilgangen begrenset, har utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett vist seg å være et hensiktsmessig fundingverktøy i tiden under finansuroen. Mye av forklaringen for at obligasjoner med fortrinnsrett har blitt så godt mottatt kommer av tiltakspakkene til regjeringen. Myndighetene har lansert flere tiltakspakker i tiden etter finansuroen i et forsøk på å oppnå normale markedsforhold. Hovedfokuset i tiltakspakkene har vært å øke tilgangen på likviditet, samt lette kravene for låneadgang slik at samtlige norske banker har vært i stand til å forbedre sin likviditetssituasjon. Den 24. Oktober 2008 ble bankpakken til regjeringen etablert. Bankpakken gir bankene mulighet å bytte obligasjoner med fortrinnsrett mot statspapirer, og er den av regjeringens tiltakspakker som har hatt størst betydning for å oppnå en tilfredsstillende likviditetssituasjon. Bytteordningen har skutt fart i etableringen av boligkredittforetak, og følgelig volumet av obligasjoner med fortrinnsrett som er utstedt. Norske banker har i tiden etter finanskrisen klart og opprettholdt en tilfredsstillende likviditetssituasjon. Etableringen av boligkredittforetak sammen med regjeringens bytteordning gjør at norske banker er i besittelse av et fundinginstrument som virker tilfredsstillende akkurat nå. Disse to komponentene har bedret situasjonen betraktelig for norske banker. Det er fortsatt vanskelig for bankene å oppnå langsiktig markedsfinansiering og likviditetssituasjonen er fortsatt krevende, så det gjenstår og se om bankene er i stand til å oppnå en solid likviditetssituasjon i tiden fremover.