Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKolåsæter, Merete
dc.contributor.authorÅstrøm, Rita
dc.date.accessioned2008-07-31T16:34:18Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/140196
dc.descriptionStudentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2008en
dc.description.abstractDagens samfunn har gjennom de siste 30 årene endret seg betraktelig. Dette gjelder både innen arbeidslivet og innenfor barnehagesektoren. Det private forbruket har økt betraktelig, men man kan ikke si om det kommer av økt inntekt eller om det kom før, slik at man måtte jobbe mer for å dekke opp forbruket. Arbeidstiden har for den private sektor endret seg betraktelig, i og med at vi har fått endrede åpningstider i butikker og bensinstasjoner. Barnehagens ideologiske grunnlegger Friedrich Fröbel(1782 – 1852) lanserte i Tyskland for nærmere 200 år siden, sin ide om en enhetsbarnehage. Fröbel så menneskelivet som et hele, og småbarnsalderen som særlig viktig. Han fremmet ideen om barnehagen som et ledd i folkeoppdragelsen i nært samarbeid med familien. Gjennom barneomsorg ville man oppnå en forbedring av det framtidige samfunn og det framtidige mennesket. Barnehager skulle tjene samfunnet. De første Norske barnehagene så dagens lys i form av barneasyler i 1837, i Trondheim. For de minste barna kom det også et tilbud fra 1883, da åpnet den første norske barnekrybben. De supplerte asylene på den måten at de ga et omsorgstilbud for barn mellom spedbarns- alderen og opp til tre år. På slutten av 1800-tallet dukket barneparker også opp, disse fikk tildelte plasser i byparkene, hvor man kunne oppholde seg. I 1918 framsatte Augusta Stange forslag om kommunale barnehager, dette ble en realitet etter to år. De kommunale barnehagene var ment som et tilbud til alle samfunnslag, og var forbeholdt barn i det siste året før ordinær skolegang tok til. Men det skulle enda gå mange år før det ble noen dekningsgrad å snakke om. I dag er vi blitt mer og mer avhengig av å ha et barnehagetilbud, og vi ser at åpningstidene har endret seg betraktelig, dette for å følge med i utviklingen i samfunnet. Vi har flere kveldsåpne barnehager i Norge i dag og det har vært gjort forsøk med døgnåpent tilbud. Vi ønsket her å kartlegge interessen for en døgnåpen barnehage i Rana, se på organisering av en døgnåpen barnehage og hvilke etiske problemstillinger vi ville stå ovenfor. For å få en viss bredde i våre statistiske tall har vi valgt å se på 1975, 1985, 1995 og 2005. Dette fordi det fra vår egen barndom på 70 tallet, ikke var vanlig med barnehage og mødrene som oftest var hjemme. Med en økning i antall barnehager i Rana på 600 % fra 1975 til 2005, og en nedgang i fødselstallene på 32 % fra 1975 til 2005, viser dette at noe har endret seg kraftig. Dette være seg økning i antall yrkesaktive kvinner, økning i velferdsstandard, endrede arbeidstider m.m. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse for å se om det er et behov i Rana for et døgnåpent barnehagetilbud. Det var 100 respondenter og respondentene var familier med barn mellom 0 og 10 år. Det var 187 barn med i undersøkelsen. Vi fikk overraskende god respons på spørsmålet om respondentene kunne tenke seg å benytte et døgnåpent barnehagetilbud.en
dc.format.extent278521 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.subjectbedriftsøkonomien
dc.subjectledelseen
dc.titleDøgnåpne barnehager : har vi behov for dem i Ranaen
dc.typeBachelor thesisen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel