| dc.description.abstract | En rekke større finansskandaler har rammet Norge de siste årene. Manipulering av
regnskap, oppblåsning av verdier og drift på kreditors regning er bare noen av metodene
som er brukt i den stadig grovere økonomiske kriminaliteten.
For å få bukt med dette problemet, har blant annet Oslo Børs lagt til grunn at alle noterte
selskaper skal følge NUES (Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse).
De selskaper som velger å ikke gjøre dette, skal i så fall utdype hvorfor i sine
årsrapporter. Poenget med NUES er å ha et rammeverk som går ut over det Norsk
lovgivning tilsier, for på den måte å styrke tilliten og troverdigheten mellom Norske
børsnoterte selskaper og deres interessenter.
I denne oppgaven ser vi på tre Norske selskaper som på litt ulike vis har vært rammet av
skandaler. Vårt fokus er styrene i disse selskapene, og deres ansvar for forvaltningen av
selskapene. Problemstillingen vår er "Tre Norske tabbestyrer, hva har de felles?". De tre
valgte selskapene er Finance Credit, Sponsor Service og Nedre Romerike Vannverk.
Den teoretiske plattformen for å løse denne problemstillingen, finner vi blant annet
innenfor Corporate Governance, agentteori og NUES. Undertemaer av dette er blant
annet rolleblanding, interessekonflikter og gruppedynamikk.
Vi har basert oppgaven på et kvalitativt studie, blant annet av gransknings og
konkursborapportene til disse tre selskapene. Vi har også basert oppgaven på informasjon
fra bøker skrevet av journalistene som var sentrale i å rulle opp skandalene.
De etiske aspektene rundt styrearbeid er mange, og vi har drøftet ett konkret eksempel
ved Finance Credit saken i sammenheng med derte.
I konkluderingen skriver vi at disse selskapene ikke virket videre interessert i å
etterkomme de anbefalinger NUES har satt. Ei heller var de interessert i å utmerke seg
som selskaper som er i tråd med god Corporate Governance. | en |
