Utviklingsarbeid i videregående skole i Troms fylkeskommune gjennom faglig nettverksarbeid

Abstract

Denne masteroppgaven er en del av studiet Master of business administration ved Universitetet i Nordland. Oppgaven er gjennomført vårsemesteret 2012. Oppgavens formål er å anvende vitenskapelig metode på en valgt problemstilling og drøfte de resultater som foreligger ved hjelp av teoretiske kunnskaper jeg har tilegnet meg i løpet av studiet og empirisk analyse. Jeg har i samråd med fylkesutdanningsetaten i Troms fylkeskommune kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan bidrar erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og tolkningsfellesskap i fagnettverk til kompetanseutvikling og læring i videregående skole i Troms fylkeskommune: • på organisasjonsnivå, - overføringsverdi til skolene? • på individnivå, -for deltakere i nettverkene? Fylkesutdanningsetaten i Troms fylkeskommune ønsker gjennom denne oppgaven å få gjort en vurdering av hvordan faglig nettverkssamarbeid har fungert frem til i dag, som et ledd i deres vurdering rundt å kunne gjøre eventuelle grep i forhold til videre utvikling av fagnettverkene. Som utgangspunkt for oppgaven har jeg vist til betingelser for fagnettverkene blant de videregående skolene i Troms fylkeskommunes strategidokumenter. Disse er laget med utgangspunkt i den ny~ reformen av 2006, Kunnskapsløftet. Jeg har i denne forbindelse vist til stortingsmeldinger og reformen, utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Oppgavens teoretiske utgangspunkt er bygget rundt Andreassen, Illeris og Skaalviks (2010) modell som tar for seg et «utviklingshjul» for en skole i bevegelse. For at læring og kunnskapsutvikling skal finne sted er det viktig at skolene er i kontinuerlig bevegelse. Dette er en grov forenkling av virkeligheten og modellen er ment som en innledning til teorigrunnlag omkring emnene læring og organisasjonslæring. Peter Senge (2006) er trukket inn med særlig vekt på forutsetninger for at organisatorisk læring skal finne sted. Jeg har med teori omkring eksternalisering og internalisering hvor jeg viser til Ikujiuro Nonaka (1994) som analyserte forholdet mellom eksplisitt og taus kunnskap i organisasjoner, og hva det betyr for læring. Jeg har vist til Eirik J. Irgens (2011) og Dag Ingvar Jacobsens (2002 m.fl) betraktninger gjennom stort sett hele oppgaven, med hovedfokus på generelt omkring læring. «En organisasjons læringsevne er dens livsnerve ifølge Franklin Friedlander «(Eirik J. Irgens 2011 :84). Når det gjelder teorier rundt teamarbeid og arbeid i fagnettverk har jeg i størst grad henvist til Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann (2009). Som grunnlag for oppgaven har jeg valgt en blanding av induktiv og deduktiv metode, som kalles abduktiv metode. Det vil si at jeg har tatt utgangspunkt i teoretiske forankringer for å gi mening til de resultatene som har kommet fram i undersøkelsen. Forståelsen for dette har jeg fra Anne Ryen (2002) og Tove Thagaard (2009). Generelt har jeg brukt casestudiedesign da jeg ser på det som et ideelt forskningsopplegg når en skal undersøke i dybden med hva og hvordan-spørsmål, og jeg har brukt boken Samfunnsvitenskapelig metode av Asbjørn Johannessen, Per Ame Tufte og Line Christoffersen (2010) som grunnlag i metodedelen. Casestudier er godt egnet til å tolke funnene opp mot eksisterende teori gjennom kvalitativ analysearbeid. I undersøkelsen har jeg funnet det mest formålstjenlig som å bruke kvalitativt forskingsintervju som hovedmetode for datainnsamling gjennom spørreskjema med åpne spørsmål sendt via e-post med oppfølgende intervju for oppklaring av eventuelle uklarheter. Dette fordi jeg særlig ønsket å finne den subjektive opplevelsen av kunnskapsutvikling og læring. Observasjon og dokumentanalyse har også blitt benyttet i datainnsamlingen. Svaret på problemstillingen min er at faglig nettverkssamarbeid blant videregående skoler i Troms fylkeskommune til dels fungerer som arbeidsmetode for kompetanseutvikling og læring. Funn i undersøkelsen viser at erfaringsutveksling og kunnskapsdeling blir utført, men at det i liten grad fins systematisering av resultatene, og det er få som viser til endret praksis i sitt daglige individuelle arbeid i sin skolehverdag. Deling av arbeidsopplegg og annet via nettstedet fronter fungerer ikke i sin hensikt hos noen av nettverkene. Den enkelte lærer opplever likevel nytte og motivasjon gjennom nettverksdeltakelsen. Felles tolkningsarbeid er alle respondentene på som en dyd av nødvendighet, da både lærere og rektorer. Så lenge kunnskapsdepartementet har lagt føringer om at ansvaret for utarbeidelse av lokale læreplaner skal ligge hos skolene, er faglig nettverksarbeid en dyd av nødvendighet. Selv om ikke erfaringsutveksling og kunnskapsdeling har fungert med tilfredsstillende overføring til helhetlig kompetanseutvikling og læring i skolene, så er tolkningsarbeidet av såpass viktig karakter at det alene som hensikt bør være en grunn til videreføring av faglig nettverksarbeid mellom skolene.