| dc.description.abstract | Bakgrunnen for valg av tematikk i denne oppgaven er at det har skjedd en endring i offentlig sektor innenfor ledelse og styring de siste 20 år. Min valgte kontekst for undersøkelsen er statlige organisasjonsformer med spesiell vekt på helsesektoren
Denne oppgaven har som mål å undersøke og drøfte om innføring av overordnet statlig eierstyring og selskapsledelse, benevnt som ”corporate governance”, påvirker lederskapet i organisasjonen, og da spesielt mellomlederes autonomi og lederskapsutøvelse.
Ut fra dette har jeg utarbeidet følgende hovedproblemstilling:
”Hvordan påvirker statlig eierstyring og selskapsledelse (corporative governance) mellomlederes utøvelse av ledelse i egen organisasjon?”
Det teoretiske rammeverket i oppgaven dreier seg om styring og ledelse i organisasjoner, begrenset til fokus på sykehus. Det fokuseres spesielt på ”ledelse”, ”selvledelse” og begrepet ”corporate governance”.
Som en avklaring på nøkkelbegrepene styring og ledelse beskrives disse som virkemiddel for å kanalisere ansattes adferd og andre organisatoriske ressurser for oppnåelse av best mulig resultat (Røvik 2007).
I dagens samfunn med store endringer, økende konkurranse, sterk teknologisk utvikling og hvor medarbeiderne har høy kompetanse, kreves det en ny form for ledelse. Et mulig svar, som i seg selv er et paradoks, er å lede medarbeiderne til å lede seg selv - selvledelse (Berg 2008). En konsekvens av spenningen mellom overordnet styring og selvledelse er at lederskapet befinner seg i et krysspress. Lederansvar går både oppover og nedover.
Studier av styring omfatter virkemidler som mål- og resultatstyring, prosesstyring, regelstyring og intensivstyring. Et viktig prinsipielt skille mellom ledelse og styring består i at ledelse er personorientert, mens styring på samme måte som administrasjon er systemorientert. (Ladegård og Vabo, 2010).
Begrepet Corporate Governance defineres som eierstyring og selskapsledelse.
De sentrale elementene i Corporate Governance settes i sammenheng rundt virksomhetsstrukturen. Disse virkemidlene skal til sammen sørge for åpenhet, effektiv kommunikasjon, ansvarliggjøring og måling av hvorvidt tiltak blir gjennomført og virksomheten når sine mål. I tillegg inkluderer denne modellen også forholdet til andre interessegrupper som ansatte, kunder, leverandører, investorer, långivere, lokalsamfunnet, offentlige myndigheter, og andre som virksomheten har et forhold til.
Helseforetakene styres av staten ved at Helse- og Omsorgsdepartementet årlig utarbeider et spesifisert oppdrag til de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentet.
I oppdragsdokumentet er det gitt styringskrav knyttet til innholdet i spesialisthelsetjenesten gjennom mål og rammer for bruk av tildelte midler. Helse Nord RHF styrer helseforetakene (HF) i regionen gjennom egne oppdragsdokument. (www.helsenord.no)
Som metode for undersøkelse valgte jeg semi-strukturert kvalitativt intervju med tre informanter, som alle var avdelingsledere på sykehus.
For ledere i sykehus viser mine funn at de har liten eller ingen grunnleggende opplæring og kunnskap om de overordnede målsetninger og resultatkrav.
Et klart ankepunkt overfor de styringsverktøy som brukes i sykehuset er at det kun framskaffer historiske data som i liten grad kan nyttiggjøres leder i en organisasjon hvor akutte situasjoner og komplekse problemstillinger tilhører utfordringene i hverdagen.
Det kommer i intervju også fram at ledere bruker en del tid på dokumentasjon og rapportering av data. Denne tidsbruk sammen med en generell oppfatning om at de innrapporterte data ikke har spesielt stor verdi for overordnet nivå kan forklare mellomlederes skepsis til overordnet styring. I forhold til teori om situasjonsbestemt ledelse og lederstiler (Jacobsen og Thorsvik, 2007) kan utviklingen mot styring påvirke at leder blir tvunget fra å ha en demokratisk og støttende lederstil til å måtte innta en autoritær og instruerende lederstil hvor mye av kontakten med de ansatte brukes til å videreformidle styringsdata. Dette har åpenbart ført til en del frustrasjon hos mellomlederne som ikke helt ser nødvendigheten av alle styringssystemene.
I teori om styring og ledelse beskrives dette av Ladegård og Vabo (2010) som at
mellomledere med økt autonomi og beslutningsmyndighet kan se styringssystemene som en trussel som konkurrerer med viljen til, og muligheten for å ta selvstendige beslutninger
I forhold til hovedproblemstillingen konkluderer jeg derfor med at innføring av statlig eier- og foretaksstyring påvirker lederskapet i organisasjonene.
Jeg konkluderer videre med at til tross for denne påvirkning virker den profesjonsstyrte organisasjon så robust at denne endring på ledernivå ikke i synlig grad påvirker de ansatte som arbeider etter fastlagte rutiner og prosedyrer i et tydelig faghierarkisk system, men dette kan endre seg over tid. | no_NO |
