| dc.description.abstract | Fokusgruppeundersøkelser er en kvalitativ metode hvor det settes sammen en gruppe mennesker for å diskutere et eller flere temaer. Metoden har hatt stor utbredelse innenfor markedsføring etter den annen verdenskrig. Det er vanlig å ha en moderator eller møteleder til å lede gruppen, som så diskuterer og kommer med innspill innenfor de tema man ønsker å utforske. Hensikten er å få en dypere innsikt i hva folk mener, hvordan de tenker, deres følelser, holdninger og virkelighetsforståelse. Metoden har siden begynnelsen av 1980-‐tallet også blitt tatt i bruk i politikken for å finne ut av hvilke saker som opptar velgerne, og hvordan man best kan kommuniseres et politisk budskap. Fokusgrupper ble først tatt i bruk i amerikansk og britisk politikk, og det er også her metoden fortsatt har størst utbredelse. Resultater fremkommet i fokusgruppeundersøkelser har i noen tilfeller hatt direkte innvirkning på valgresultatet både i USA og Storbritannia. Fokusgrupper har de siste årene også blitt tatt i bruk av norske politiske partier, men det foreligger lite informasjon om hvordan metoden brukes, og hva den blir brukt til. Målsettingen med oppgaven har vært å belyse hvordan fokusgrupper brukes som verktøy for politikkutvikling og kommunikasjonsutforming i norske politiske partier. De viktigste empiriske funnene i denne oppgaven er kommet som et resultat av semistrukturerte intervjuer med de norske politiske partiene. Det viser seg at bruk av fokusgrupper er relativt utbredt i norsk politikk. Metoden kan sies å ha fått fotfeste som et supplement til kvantitative undersøkelser som er veldig utbredt i Norge. De norske partiene bruker ikke fokusgrupper på samme måte som i Storbritannia og USA, og uttrykker blant annet en større skepsis til å bruke fokusgrupper i politikkutvikling. De partiene som bruker fokusgrupper gjør det først og fremst i forbindelse med kommunikasjonsutforming -‐ til å teste ut retorikk, velgernes oppfatning av partiet, og valgkampmateriell. Noen partier bruker det også til å teste politiske saker. Under-‐ søkelsen har vist at det er stor variasjon i hyppighet, omfang og profesjonalitet i de politiske partienes bruk av fokusgrupper. Oppgaven gir også en anbefaling på hvordan partiene kan bruke fokusgrupper mer effektivt og målrettet. | |
