Etterspør regnskapsbrukere tilknyttet ulike statlige virksomheter samme type regnskapsinformasjon?

Abstract

I Norge pågår det et arbeid med å prøve ut periodiseringsprinsippet for regnskap og budsjett i staten. Finansdepartementet etablerte våren 2004 et prosjekt for dette formålet. Denne oppgaven tar utgangspunkt i dette prosjektet ”innføringen av periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter.” Et siktemål med utprøvingen av periodiseringsprinsippet i staten har vært å utvikle et felles standardsett og rapporteringsmal for statlig regnskapsførsel. I denne sammenhengen har jeg tatt utgangspunktet i Jernbaneverket og Norges geologiske undersøkelse, der jeg har valgt å jobbe med følgende problemstilling: Etterspør regnskapsbrukere tilknyttet ulike statlige virksomheter samme type regnskapsinformasjon? For å kunne reflektere rundt problemstillingen har jeg også valgt følgende delspørsmål: • Hvilke forhold oppgis å influere på informasjonsbehovet? • Varierer etterspørselen etter regnskapsinformasjon med styringsnivå? • Hva er de tilhørende implikasjonene? For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i relevant teori som er forankret innen økonomistyring. Jeg har beskrevet hva regnskap er og hvilke funksjoner det i praksis blir tillagt, samt sett nærmere på regnskapsbrukere og hva som kjennetegner disse. Videre har jeg brukt betingelsesteorien for å se om endringer i kontekst medførte endring i regnskapet. For å kunne finne ut hvilke styringsfilosofi virksomhetene anvendte har jeg brukt Ouchi’s styringsmodell. Prinsipal – agentteori ble benyttet for å se på forholdet mellom fagdepartement (som eier), virksomhetsledelsen og de ansatte, i et prinsipal–agentforhold. Studien er designet som case fordi jeg ønsker å studere et fenomen i virkelighetens kontekst. For å svare på problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ studie med dokumentanalyse, dybde intervju og spørreskjemaundersøkelse. Resultatet av dybde intervju og spørreskjemaundersøkelsen er primærdata, mens sekundærdata fra dokumentstudier er hentet fra årsrapporter, årsmeldinger, virksomhetsplaner, stortingsproposisjoner og fra offentlige internettsider. Intervjuobjektene i Jernbaneverket og Norges geologiske undersøkelse representerer ledelsen innenfor økonomi- og administrasjonsavdelingen, mens respondentene fra spørreskjemaundersøkelsen representerer forskjellige hierarkiske nivåer i virksomhetene. Disse er valgt ut etter anbefaling fra Senter for statlig økonomi styring. Respondentutvalget representerer en unik kompetanse og gir dermed et bedre innblikk i fenomenet som studeres. Studien er rettet mot statlige virksomheter som deltar i periodiseringsprosjektet, men siden det er begrenset med tid og ressurser valgte jeg å studere Jernbaneverket og Norges geologiske undersøkelse mer inngående. Hensikten med dette valget er å se på to forskjellige virksomheter med hensyn til størrelse og virksomhetsområder. Jeg startet empiridelen med en kort beskrivelse av statens tilpasninger til regnskapslovens regler. Deretter presenterte jeg informasjonen som kom fram gjennom intervjuene. Jeg avsluttet empiridelen med en presentasjon av spørreskjemaundersøkelsen. Jeg la her vekt på brukerne av regnskapet, regnskapsinformasjon som det spørres etter, bruk av regnskapsinformasjon i forbindelse med styring, kontroll og beslutninger i virksomhetene, samt problemer forbundet med regnskapet. Min analyse av empiri mot det valgte teoretiske rammeverket ga følgende hovedfunn og svar på problemstillingen: • Etterspørselen etter regnskapsinformasjon kjennetegnes ved å være størst blant de som jobber tettest med ulike saker og problemstillinger, samt hos de som har ansvar for økonomisk rapportering og budsjettoppfølging. Hos ledelsen begrenses riktignok etterspørselen og fokuset til de formelle kravene, det vil si formelle rapporteringskrav og budsjettbetingelser. • Informasjonsbehovet til brukerne er avhengig av funksjon, ansvarsområder og oppgaver den enkelte har. • Regnskapet blir tilpasset de ulike nivåene i virksomheten for å gjøre regnskapet til et hensiktsmessig styringsredskap. • Regnskapsrapportene alene er ikke tilstrekkelige for beslutninger og man tar heller ikke beslutninger bare ut fra økonomiske rapporter. • Det etterspørres forskjellig type regnskapsinformasjon til ulike typer beslutninger. • Begge casebedriftene nevnte svakheter ved sitt diskonteringsprinsipp, mens NGU også mener at verdsettelse av immaterielle eiendeler i åpningsbalansen gir for høye verdier i balansen.