| dc.description.abstract | Teamet for denne oppgaven er om friluftsutøvere opplever at økonomiens verdisoner og
særtrekk fortrenger særtrekk ved kultur og natur, hvordan og på hvilke områder det skjer.
Friluftsliv er en kulturell aktivitet som utøves i naturen og økonomiens bidrag har tradisjonelt
sett vært lite, utover en del nødvendig utrustning og transport.
Oppgaven er bygd på 9 kvalitative gruppeintervju med til sammen 43 respondenter, alle
respondentene var tilknyttet Øytun Folkehøgskole i Alta. Intervjuene er transkribert i sin
helhet og elementer som beskrev ytterliggående posisjoner og normalposisjoner er trukket ut.
Friluftslivet i Norge har lange tradisjoner, det er utviklet både fra den tradisjonelle jakt, fiske
og fangst kulturen i bygdene, fra fjellvandrer og klatreturismen den engelske overklassen
brakte med seg og i den senere tid er friluftslivet stadig mer influert av ekstremidrett. Den
offisielle definisjonen på friluftsliv er: ”Friluftsliv er opphold og aktivitet i frisk luft i fritiden
med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.” En stor andel av befolkningen i Norge
hevder at de driver med friluftsliv på en eller annen måte, og grunnene er gjerne helse og
opplevelse. Det er en uttrykt bekymring fra blant annet Lars Monsen at det han kaller
sivilisasjonens verdier er i ferd med å fortrenge de tradisjonelle verdiene i villmarka.
Den teoretiske rammen er bygd opp rundt verdisoner i økonomi, natur og kultur. Sentral teori
er Maslows behovshierarki, Fishbein og Ajzens multiattributtmodel, hva skal til for
menneskelig trivsel og mestring.
Målet for det en gjør bør være størst mulig trivsel for menneskene, betraktninger om hva som
utgjør basis for menneskelig trivsel er kort fortalt: grunnleggende ting for å overleve, god
helse, gode sosiale relasjoner, trygghet og frihet, autentiske naturopplevelser og mindre stress.
Faktorene i trivsel har likhetstrekk med Maslows behovshierarki, med noen unntak. Fishbein
og Ajzens multiattributt modell brukes for å beskrive kjøpsatferd og man kan knytte Maslows
behov til den vurderingen av attributtene til et produkt som gjøres når man avgjør holdning til
handling. I oppgaven gjøres det et skille mellom kjøp av utrustning i friluftslivet som er
motivert av produktets funksjon, dvs. muligheter det gir og kjøp som motiveres av en form for
merverdi, som mote, merker og farger.
Likeledes blir mestring behandlet og man kan skille mellom mestring som motiveres av å
forbedre egen prestasjon og mestring som motiveres av å skulle bli bedre enn andre. Det
første handler om å utvikle og forbedre eget potensial, det siste om å hevde seg og konkurrere.
Anstrengelsen som er nødvendig for å komme opp på et gitt nivå i en aktivitet kan reduseres
ved utstyrsanskaffelser, samtidig gir nytt utstyr nye muligheter og det hever dermed kravet til
hva man kan gjøre. Helheten i friluftslivet synes å bli redusert da en del er langt mer opptatt
av egen aktivitet og prestasjoner enn rammen rundt friluftslivet, dvs. naturen.
Som enhver annen kulturelt betinget aktivitet har friluftslivet normer og verdier som forteller
hva som er lov og ikke lov. Den tradisjonelle normen om sporløs ferdsel står fremdeles sterkt,
og en god del er opptatt av å klare seg med lite, og ser sammenhengen mellom forbruk og
miljø. Andre igjen har en tendens til å støtte normen om sporløs ferdsel, men ser ikke at det er
en sammenheng mellom miljø og forbruk, de ser ikke verdien av å være nøysom når
utrustningen gir mulighet for å gjøre så mye mer, de frikobler aktiviteten fra en helhet.
Utøverne selv hevder at de ser at økonomien er blitt viktigere, men det er uenighet om hvilken
grad det faktisk påvirker, og om det er viktig. Friluftslivet trekkes fram som en vei til
bevisstgjøring, selv om man i en periode kan være veldig fokusert på utrustning og hva som er
mulig, vil en på sikt blir mer opptatt av helheten og utvikle et engasjement utover egen
aktivitet.
Konklusjonen er at verdier hentet fra økonomisk sektor er blitt viktigere, moter er blitt viktig
for en del utøvere og utrustningen brukes til en viss grad for å oppnå status. For en del handler
det mer om å mestre en del, og hevde seg over andre i for eksempel i en aktivitet fremfor å ha
glede av helheten i friluftsliv. Det er imidlertid ikke et entydig bilde, opplevelsen og
holdningene til hva som skjer varierer en god del. Derfor er det viktig å ta i betraktning at
utvalget av respondenter er forholdsvis ensartet, og det antydes at det kan være en fase enkelte
går gjennom i ungdomsårene som på sikt fører fram til et mer helhetlig engasjement. | en |
