Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNerva, Øystein
dc.date.accessioned2009-10-08T11:36:36Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/140590
dc.descriptionMastergradsoppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2009en
dc.description.abstractDet er stor uenighet om effekten av et verktøy som teknisk analyse. For eksempel er teknisk analyse i akademiske kretser ofte neglisjert eller avfeid som et ufornuftig beslutningsgrunnlag, mens det på samme tid er mange praktikere som enten tar investeringsbeslutninger utelukkende basert på teknisk analyse, eller bruker det som et sekundært timingverktøy. Denne uenigheten gjør teknisk analyse til et meget aktuelt og interessant forskningsemne, og det er nettopp derfor jeg i dette studiet ønsker å undersøke hvorvidt en tradestrategi basert på teknisk analyse kan gi meravkastning i det norske aksjemarkedet i forhold til en kjøp- hold strategi mellom 2004 og 2009. Dersom jeg klarer å oppnå høyere avkastning enn kjøp- hold porteføljen til lavere risiko har jeg motbevist skeptikerne. Studiets teoretiske rammeverk starter med en presentasjon av teorien om markedseffisiens. Markedseffisiensteorien er delt i tre deler, men jeg har hovedfokus på svak- markedseffisiens som kort fortalt hevder at aksjeprisen alltid vil reflektere alle historisk data. Dette resulterer i at investorer og tradere ikke kan oppnå høyere avkastning uten å også måtte påta seg tilsvarende høyere risiko. Siden teknisk analyse ene og alene bruker historiske kursutviklinger og voluminformasjon til å analysere markedet, vil dette studiet direkte utfordre teorien om svak markedseffisiens. Jeg vil fortsette studiets teoretiske del med å drøfte markedseffisiensens største kritiker; adferdsfinans. Det sentrale i teorien om adferdsfinans er argumenter for at markedsaktørenes beslutninger i stor grad er påvirket av adferdskriterier og irrasjonalitet. For å avgrense den enorme teorien deler jeg adferdsfinans i to deler hvor prosesseringsfeil representerer teorien om at investorer ikke klarer å prosessere informasjon korrekt, mens beslutningsfeil refererer til teorien om at investoren selv med riktige prosesserte opplysninger ikke vil klare å ta de riktige beslutningene. Dersom markedsaktørene ikke klarer å prosessere informasjon korrekt, eller ta de riktige beslutningene i forhold til informasjonen de har, vil ikke markedet reflektere all informasjon (og dermed være ineffisient). I så tilfelle vil det være mulig å oppnå unormal avkastning med et verktøy som teknisk analyse. Adferdsfinans er altså på mange måter selve fundamentet for teknisk analyse som jeg skal se nærmere på nå. Røttene til teknisk analyse finner en i Dow- teorien hvor Charles Dow registrerte trender i aksjekursenes bevegelser. I moderne bruk av teknisk analyse har derimot momentindikatorer i stor grad overtatt rollen til den mer tradisjonelle trendanalysen, og på grunn av dette har jeg valgt å skille mellom momentindikatorer og trendanalyse i min drøfting. Når dette er sagt kan flere av moment indikatorene også brukes til indikasjoner av trender, forskjellen ligger derimot i at moment indikatorene i større grad måler trendens styrke. I 2008 utviklet Giese en tradestrategi han kaller swing-trade, og presenterer i det anerkjente tidsskriftet TRADERS’ hvordan han med denne strategien klarer å oppnå høy avkastning på det amerikanske aksjemarkedet. Jeg skal i dette studiet tilpasse og teste Gieses tradestrategi på det norske aksjemarkedet. Denne strategien er basert på tre momentindikatorer: 100 dagers glidende gjennomsnitt, 100 dagers Rate Of Change, og 3 dagers Relative Strength Index. Av tidligere studiet som omhandler teknisk analyse, og /eller svak- effisiens konkluderer mange med at de oppnår en unormal avkastning, men ikke alle på signifikant nivå. Det kan derimot synes som mer vellutviklede markeder i land som Norge, USA, og Russland har svak effisiens, mens det i studier fra det indiske markedet tilsynelatende gir gode muligheter for unormal avkastning med helt enkle tekniske strategier som glidende gjennomsnitt. Av de norske oppgavene jeg har gjennomgått har tre av fire studier ikke kunnet konkludere vedrørende effisiens på Oslo Børs. Mens et studie konkluderer med svak effisiens. Datagrunnlaget for studiet vil revurderes hvert år, og hvert utvalg vil vare i 1,5 år hvor det første halvåret i hvert utvalg vil overlappe siste halvdel av forrige år. For å øke utvalgets sjanse for suksess så vel som å minimere datamengden vil jeg i utvalgsprosessen benytte flere utvalgskriterer. For eksempel vil utvalget for 2008 (år 5) være de aksjene som har vert notert under hele 2008 og siste halvdel av 2007, som aldri er priset under kr 20 i løpet av året, og som er blitt handlet med i minst 90 % av periodens handledager. Disse aksjene vil den tekniske handleregelen overvåke, men det er ikke dermed sagt at alle disse aksjene på et tidspunkt vil bli kjøpt. Etter at utalgskriteriene er oppfylt ender jeg opp med 40, 56, 74, 82, og 54 aksjer for henholdsvis år 2004-2008. For at en aksje skal bli kjøpt må SMA (100) < spot, ROC (100) > 0, RSI (3) < 20 så vel som at det må være plass til kjøpet i porteføljen som kan eie opptil 10 aksjer samtidig. Aksjene blir solgt når SMA (100) > spot og RSI (3) > 80. Sensitivitetsanalysen jeg gjennomfører forteller meg at tradestrategien ville generert høyere risikojustert avkastning for årene samlet dersom glidende gjennomsnitt (SMA) indikatoren var redusert til 50 dager isteden for 100 dager, noe som kan forklares med at det norske aksjemarkedet er mer volatilt enn det amerikanske (som tradestrategien er designet for). Både ROC og RSI synes derimot å være tilnærmet optimale også for det norske aksjemarkedet. Tradestrategien genererte over femårs perioden en avkastning på 156 %, mens kjøp- hold porteføljen oppnådde en avkastning på knappe 54 %. Det interessante er at tradestrategien nesten ikke var eksponert i aksjemarkedet siste halvdel av 2008 og faller dermed lite, mens kjøp- hold porteføljen som er hundre prosent markedseksponert stuper med markedet. Mer detaljert oppnådde tradestrategien meravkastning i forhold til kjøp- hold porteføljen i 4/5 år, og lavere risiko alle årene. På grunnlag av de månedlige meravkastningsdataene kunne den ikke- parametriske fortegnstesten konkludere med at tradeporteføljen i perioden oppnådde signifikant høyere avkastning til signifikant lavere risiko på 5 % nivå. Til sammenligning oppnådde tradeporteføljen min positiv meravkastning over Bjørnmyr og Bolstads (2008) tradestrategi i kun ett år. Tradestrategien min genererte altså signifikant bedre avkastning til signifikant lavere risiko sammenlignet med kjøp- hold porteføljen, noe som i seg selv kan være et argument for ineffisiens på Oslo børs i perioden. Når dette er sagt finner jeg det paradoksalt at Bjørnmyr og Bolstads tradestrategi som både oppnår høyere avkastning og lavere risiko enn min portefølje må konkludere med effisiens. Dette leder meg til å tro at meravkastningen kun eksisterer på grunn av en dårlig kjøp- hold portefølje, og ikke en god tradeportefølje. Dette gjør det igjen vanskelig for meg å bastant konkludere med ineffisiens på Oslo børs mellom 2004 og 2009.en
dc.format.extent3105100 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherHøgskolen i Bodø
dc.subjectbedriftsøkonomien
dc.subjectfinansieringen
dc.subjectinvesteringen
dc.titleAksjetrading ved bruk av teknisk swing-trade analyse : en test av svak effisiens på Oslo børs mellom 2004 og 2009en
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel