| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven var et ønske om å undersøke hvorfor så få entreprenører klarer å skape supervekst. Vår nysgjerrighet for fenomenet supervekst oppstod da supervekstbedrifter var tema under forlesningene og bedriftenes enorme vekst i forhold til majoriteten av norske aksjeselskap vekket vår interesse. Det er i den forstand interessant å kartlegge hva det er som gjør disse supervekstentreprenørene så unike og verdifulle for bedriften.
Det totale antall supervekstbedrifter i Norge har økt betraktelig de siste årene som følge av at landet har vært inne i en sterk vekstperiode. I 2008 var det i underkant av 5 000 gasellebedrifter på Dagens Næringslivs gaselleliste, i forhold til 3650 i 2007. Dette viser at supervekst er et svært sjeldent fenomen og oppnås kun av ca. 3 % av alle norske aksjeselskaper. Allikevel står de for en betydelig del av verdiskapningen i Norge, og det er derfor interessant å se nærmere på hvem som står bak disse bedriftene som opplever en så kolossal vekst. Dette har ledet oss frem til følgende problemstilling:
”Hva er det som gjør at kun noen entreprenører skaper supervekst?”
For å finne ut av hvilken rolle entreprenøren spiller for vekst i gasellebedrifter, har vi valgt å ta utgangspunkt i at det er entreprenørens egenskaper, ressurser, motivasjon og strategiske valg som er direkte relatert til at det oppnås supervekst. På bakgrunn av dette har vi inkludert følgende forskningsspørsmål: (1) Hvilken rolle spiller entreprenøren for vekst i gasellebedrifter, (2) på hvilken måte er entreprenørens egenskaper, ressurser og motivasjon avgjørende for supervekst og (3) hvordan kan entreprenørens valg av strategi gi større muligheter for supervekst?
I den første delen av oppgaven presenteres relevant teori om fenomenet supervekst, samt litteratur som omhandler ressursbase, motivasjon, entreprenørens karakteristikk og egenskaper, innovasjon, markedsorientering og internasjonalisering. Denne grundige gjennomgangen av tidligere teori og empiri har gitt oss bred innsikt i emnet, og vi brukte denne kunnskapen til å utforme 12 antagelser som vi ønsket å abstrahere. Med utgangspunkt i litteraturen og våre 12 antagelser utformet vi en intervjuguide som vi brukte når skulle forske på om teorien stemte overens med virkeligheten. På forhånd hadde vi utformet noen kriterier
som casebedriftene måtte tilfredsstille og brukte vårt nettverk aktivt for å velge ut aktuelle kandidater. Våre casebedrifter er M3 Anlegg, NorLense, DIPS og Friskhuset og disse tilfredsstiller alle våre kriterier som er følgende; (1) Bedriften må ha vært eller er en gasellebedrift i følge Dagens Næringsliv sine krav (Vedlegg 3), (2) entreprenøren eller entreprenørene må fortsatt være aktive og ha en sentral rolle i bedriften og (3) bedriften må være lokalisert i Nordland fylke. Resultatene fra intervjuene ble analysert, kodet inn i a-, b- og c-kategorier og koblet opp mot antagelsene for å se om ny kunnskap kunne bli dannet. Vår største metodiske utfordring har vært å plukke ut informantene i tillegg til at den informasjonen informantene gav til tider har vært mye å fordøye siden det har vært en voldsom mengde av informasjon og at informantene er svært endringsaktive.
Disse supervekstbedriftene er den lille prosentandelen som syns i verden og som av gode grunner får mye oppmerksomhet. Det har derfor vært svært lærerikt, artig og interessant å få et bredere innblikk i hvem som står bak disse supervekstbedriftene. Supervekstentreprenørene våre er svært spesielle personer og allsidige ledere som nyutdannede entreprenørskap og innovasjonsstudenter som blant annet vi, kan lære mye av. Gjennom analysen av supervekstentreprenørene har vi lært at noe av den antatte teorien ikke stemmer fullstendig overens med slik virkeligheten er. Det er tydelig at forskjellige teorier utviklet av blant annet Porter (1987) og Davidsson (1991) ikke nødvendigvis stemmer overens med dagens virkelighet og vi kan derfor stille oss spørsmålet om noen av disse teoretikeren er gått ut på dato?
De faktorene som har mest betydning for å bli en gaselle er at entreprenøren har et bevisst ønske om supervekst, at supervekstentreprenøren besitter en høy grad av entreprenøriell motivasjon og at de menneskelige ressursene er bedriftens mest verdifulle ressurser. I analysen peker vi også på hvordan supervekstentreprenørene i større grad, uavhengig av risiko, oppdager og tar tak i de mulighetene som byr seg. Dette kan være muligheter som supervekstentreprenørene oppdager fordi de er markedsorientert, har fokus på innovasjoner og ser på utenlandske markeder som et spennende satsningsområde. Våre funn har vi valgt å illustrere i figur 12 som tar for seg viktigheten av de ulike komponentene i forskningsmodellen og eventuelle andre faktorer som vi underveis i oppgaven har avdekket. Allikevel er det behov for å poengtere at dette ikke er en selvfølgelighet for oppnåelse av supervekst da disse resultatene kun er svar gitt av fire supervekstentreprenører og danner derfor ikke et grunnlag for generalisering. | en |
