| dc.description.abstract | Bodø står i dag ovenfor en rekke samferdselsutfordringer, en situasjon som antas å forverres ytterligere i fremtiden. For å bøte på disse utfordringene arbeides det i dag med Bypakke Bodø hvor den mest sentrale finansieringskilden er brukerbetaling i form av bompenger.
Formålet med denne oppgaven har vært å kartlegge den generelle holdningen til bompenger blant befolkningen i Bodø kommune, samt i hvilken grad befolkningen forventer at den planlagte bomringen kommer til å ha innvirkning på deres reiseadferd. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet følgende problemstilling:
Hva er de generelle holdningene til bompenger i Bodø, og hvordan vil en etablering av en bomring påvirke befolkningens reiseadferd?
For å besvare problemstillingen utarbeidet vi ytterligere tre forskningsspørsmål:
1. Kjenner befolkningen i Bodø kommune til, og oppleves det at det er behov for, den planlagte vegutbedringen?
2. Hva er holdningene til bompenger generelt, og hva mener Bodøs befolkning at bompengeinntektene bør benyttes til?
3. Hvordan vil en eventuell bomring påvirke reiseadferden til befolkningen i Bodø?
For å kunne besvare forskningsspørsmålene har vi foretatt en kvantitativ undersøkelse blant befolkningen i Bodø kommune, i tillegg til at vi har benyttet oss av teori om holdninger, transportstandard, betalingsvillighet, generaliserte reisekostnader, konsumentoverskudd og priselastisitet.
Vi fikk inn 302 svar og av disse er det en andel på 74 % av respondentene som kjenner til den planlagte vegutbedringen. 32 % av respondentene er positive til innføring av bomring i Bodø, mens 64 % er negative. Mer penger til bygging av veger, bedre trafikkflyt, og bedre kollektivtilbud oppgis som årsaker til at respondentene er positive, mens de som er negative mener at vi betaler nok skatter og avgifter allerede, det offentlige burde betale for vegutbedringer og at bompenger er økonomisk urettferdig.
Respondentene mener bompenger først og fremst bør benyttes til utbedring av veger, deretter til utbedring av gang- og sykkelveger, mens finansiering av kollektivtiltak kommer på en tredjeplass.
I tillegg har vi sett nærmere på hvor ofte respondentene passerer de planlagte bompunktene i dag, og hvor ofte de forventer å passere dem etter innføringen av bomringen. På bakgrunn av dette har vi beregnet priselastisiteten. Den forventede reduksjonen i antall reiser viser seg å være på 9 %, og vi har beregnet den totale priselastisiteten på kort sikt til å være -0,34, hvilket indikerer at en økning i generaliserte reisekostnader på 1 % vil medføre en reduksjon i antall passeringer ved bompunktene på 0,34 %. | no_NO |
