Hvordan påvirker ledere supervekst i virksomheter? : en studie av fem supervekstledere

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å se på hvordan ledere påvirker supervekst. Vårt fokus har vært å se på hvordan lederens egenskaper, nettverk, overvåkenhet og initielle faktorer påvirker supervekst i lederens virksomhet. Stadig flere virksomheter opplever supervekst og blir av Dagens Næringsliv, i samarbeid med Dun & Bradstreet, kåret til gasellebedrifter. Kriteriene som skal være oppfylt for at en virksomhet skal kunne være en gasellebedrift – eller supervekstvirksomhet som vi ønsker å kalle dem – er at de må ha eksistert i minst fire år. I tillegg må virksomheten ha levert positive regnskap så lenge de har eksistert, samt opplevd omsetning på 1 million kroner første leveår. I tillegg må virksomheten ikke opplevd negativ vekst, doblet omsetningen og levert positivt driftsresultat – alt de fire siste årene. Siste kriterium er at de må være eller ha vært et aksjeselskap. Problemstillingen som vår oppgave baserer seg på er: HVORDAN PÅVIRKER LEDERE SUPERVEKST I VIRKSOMHETER? Litteraturen som er benyttet i denne studien, omfatter først etablering av virksomheter og ulike faktorer som spiller inn på en etableringsprosess. Vi tar så for oss kommunikasjon – både intern og ekstern, og påpeker viktigheten av dette for en supervekstleder og hans virksomhet. Videre tar vi for oss kreativitet, og da ser vi både på den kreative leder, og hvordan lederen fremmer kreativitet blant de ansatte. Hvordan ledere forholder seg til selvinnsikt og selvtillit er også et aspekt som synes sentralt i denne studien, og hva det har å si for evnen til å lede ansatte og en virksomhet mot supervekst – i tillegg til hva lederens motivasjon og evne til å motivere sine ansatte har å si for supervekst. Vi kommer da inn på lederens overvåkenhet og hvordan lederen evaluerer og oppdager muligheter. Til slutt i litteraturgjennomgangen tar vi for oss lederens nettverk der vi beskriver interne og eksterne aktører – og hvordan lederens forholder seg til disse. Studien er basert på fem case, der intervjuer med fem supervekstledere utgjør studiens empiri. Fire er basert i Nordland og én i Oslo. Empirien fra disse intervjuene og relevant litteratur, utgjør analysen.